Vinnerliste

Jepp, vi bommet der, og så traff vi med Hou, og så går Ola i dass, men så treffer vi med Emil Bo, og så treffer vi kanskje med Oliver, og da kan både Enga og Godset kan dunke i hodet i veggen. Surt, men det er vel ganske uungåelig at det ender opp slik.

Her er det bare å gratulere Keita med å ha sikret seg ny kontrakt rett før kritisk tenkning får en større plass i det norske skoleverket. Nivå to i Saudi Arabia fordrer både lavt ambisjonsnivå og LG i samfunnsfag. Hans nye klubb, Ohod, har skiftet trenere 9 (!!!!) ganger siden 2017. DET er imponerende ?

Hører noen romklangen fra berømmelseshallen?

Det får vel være greit, siden det er første gang.

Bra oppsummert!

Jeg sier som Ingo: Bra noen rydder opp etter meg ? Hadde inntrykk av at han hadde vært der lengre. Ser nå at han faktisk hadde to sesonger i Enga før han dro til Grorud. Og før det én sesong i Godset. Dette er noe vi må huske å fortelle andre tenåringer som lurer på hvilken klubb de bør velge..

Han var en av mennene bak Stabæk-eventyret.

Her må jeg nok pirke litt, @ingo. Tabellen etter 11. juni viser Stabæk på 5. plass. Á poeng med Viking, men med én kamp mer spilt. Fire poeng bak Glimt på 3. plass. Hvis vi skal opp på pallplass kan vi feks ta høstkampene (fra siste helg i august), der alle lagene har spilt 11 kamper. Om vi tar "returoppgjørene", altså bare siste møte mellom klubbene, er vi á poeng med Viking og Glimt i kampen om 3. plass. Av de egenutviklete så var verken Pignatel Jensen eller Cheng på banen i Eliteserien. Det var derimot Peder Vogt. Å kalle Edvardsen Stabæk-utviklet etter en halv sesong i klubben er vel også å strekke det langt? Den æren får vi være rause nok til å gi Grorud.

Stabækeventyret ville aldri blitt til uten Peders amerikanske tilnærming. På det "berømte" møtet i kjelleren hos JBR i november 1990 var det Peder som tenkte de store tankene og formulerte de modige målene. Da vi ville satse mot 2. divisjon i 1992, var Peder helt uinteressert i være med. "Va er dette anen division?" spurte han, "Kan vi ikke heller win the cupfinal?" Det hørtes umiddelbart morsommere ut, så vi endret målsetting og begynte å ta the konsekvenser. Jeg husker Peder fra min første sesong på A-laget til Stabæk, i 1974. Han var vår store fan. Eller egentlig, vår eneste fan. Vi spilte borte mot Redalen langt fandenivold forbi Trysil, og da vi kom frem med spillerbussen etter fire timers kjøretur og en time før kampstart, satt det én mann på sidelinja i en campingstol og var klar for match. Peder. Peder så alle kamper og noterte med amikansk sans for statistikk og grundighet. Særlig noterte han seg innkast. I amerikansk ballidrett er det jo katastrofe å kaste ballen til en motspiller, enten vi snakker basketball eller American football. Så Peder kunne ikke forstå hvorfor vi tok innkast slik vi gjorde - og fortsatt gjør - ved å kaste ballen inn på banen mer eller mindre på måfå. Han må ha sett oss ta ti tusen innkast. Hver gang ropte han: "Don't throw it away!!!" I ti år hadde vi samling i Peders kjeller i Markalléen etter endt sesong. Han og Peder jr var de perfekte verter, Babe var den perfekte vertinne, det var rullettbord og enarmede banditter, og vi gikk lykkelige hjem i 5-tiden om morgen. Som styremedlem drev han oss alltid videre, enten de gjaldt "a spis" eller "to laaag the penger" når vi ikke hadde noen. Peder var en dyktig forretningsmann og hadde agenturet på Max Factor i Norge. Han var eneste sponsor da vi startet damelag i 1979. Jentene spilte med Max Factor-logo og slagordet "En verden av skjønnhet". Og han hadde verdens største samling av norske sedler. Norge Bank kjøpte seddelsamlingen fordi de måtte. Han hadde sedler de selv ikke hadde i sin samling. Først og fremst var Peder en karakter; en drømmer som evnet å kombinere galskap med realisme. Han trodde fullt og fast på drømmene våre. Han var glødende engasjert, hadde en vidunderlig sans for humor og evnen til å la seg begeistre. Årene etter 2010 var tunge for ham; han syntes vi var blitt defensive og utydelige. Så når vi møttes, snakket vi bare om gamle dager. Om alt det rare vi hadde funnet på sammen og alle de ville målene vi hadde satt - og nådd, i hvert fall mange av dem. Peder jr fortalte meg i går at han ble lagt i kisten på Stabæktunet sykehjem iført dress, Stabækslips og gullmerket han fikk som takk for sin livslange innsats og kjærlighet til klubben vår. Han begraves fra Haslum Kirkes store kapell onsdag 8. januar kl 14.30.

Peder Stian Madsen gikk bort 28. Desember 2019. Peder ble 88 år gammel og han fulgte med på laget sitt; Stabæk, helt til det siste. For dere som ikke kjenner til Peder Madsen så har han hatt hatt rolle som patriot, investor, styremedlem og leder i Stabæk fotball. Madsen har tilbrakt utallige timer på Nadderud stadions tribuner i løpet av mer enn 40 år som Stabæk-patriot og sesongkortinnehaver. Peder flyttet til Stabekk fra USA på 1960-tallet og var vant med fra USA at en støttet opp om den lokale klubben uansett hva. Han valgte derfor Stabæk, og det ble en av lidenskapene hans resten av livet. Mr. Madsen dengang da - med kaffekopp og antagelig et askebeger på lur. Og sannerlig er det ikke unge Schelvan som henger kjekt i bakgrunnen der. Ballklubben var også representert. En funfact er at Madsen kjøpte et eget sesongkort (sete) til kaffetermosen sin i over 25 år på Nadderud og det setet var ikke til utlåns. Det var faktisk en fyr som spurte om han kunne få låne termos-setet, og svaret til Peder var ikke til å misforstå: "Are you totally insane, man? Buy your own seat!” Her er en morsom artikkel Stabæk har laget med sønnen til Peder: https://www.stabak.no/nyheter/the-american-way Fra Wikipedia: Madsen var med i gruppen som satte målet «Ullevaal ’95» i 1990 hvor Stabæk skulle rykke opp fra 5. divisjon i norsk fotball og helt til tippeligaen inkludert en cupfinale innen året 1995. Madsen sitt mantra var "taking the konsekvenser" som innebar å sikre klubben en god økonomi, slik at Stabæk kunne skaffe seg bedre spillere, trener etc. Målet «Ullevaal ’95» ble delvis nådd innen tiden da Stabæk var i tippeligaen, men Ullevaal ’95 ble til Ullevaal ’98 da Stabæk meget overraskende slo Rosenborg i cupfinalen på Ullevaal 1998 – tre år etter opprinnelig mål. Gullet ble feiret av hele Stabæklaget hjemme hos Peder Madsen i hans bar i kjelleren. Madsen ledet Stabæk Fotball på 1990-tallet med fokus på statistikk og å skaffe Stabæk nok finansielle midler. Han hadde en helt egen evne til å skaffe Stabæk penger som da han foreslo å selge «Asker og Bærums daleren» som godkjent betalingsmiddel i butikkene på Stabekk og Bekkestua i en uke. Stabæk solgte penger for 2 millioner kroner. Madsen endret også navnet Stabæk Fotball til Stabæk Jets i 1979-sesongen, da Madsen mente navnet passet godt på grunn av nærheten til Fornebu flyplass. Madsen kjøpte fotballspilleren André Flem sammen med myntsamler Jan Olav Aamlid i 1989 fra Clausenengen for 20 000 kroner, han «eide» Flem frem til 2003 hvor han la opp karrieren etter 14 år og fire opprykk. Noen sitater fra Peder om Stabæk: "What we need is a spis!" Peder Madsen om innkjøp av nye spillere til Stabæk Fotball. ”The mann er gammelt, selg the mann. The mann kommer stille å rolig til å scår mindre og mindre mål.” Peder Madsen om Petter Belsvik sin overgang til Rosenborg i år 2000. "Christ! Is this fucking Longyearbyen eller what?" Peder Madsen første gang han landet i Tromsø for å se Stabæk spille kamp ”100 thousand for dette mann - han er jo halvt invalid!” Peder Madsen i forhandlinger med Drøbak-Frogn om overgangen til Ståle Slettebø. “Granli is a bit slow, had he kastet seg he could have reddet.” Peder Madsen kommenterer keeper Espen Granli under kampen mellom Fossum og Stabæk i 1991. Peder til Rune Bratseth under forhandlingene om Kjell Roar Kaasa i 1994: "The mann er gammelt. The mann er skadet. The mann er elendig!" Rune Bratseth: "da vil dokk vel itj ha'n, da?" Peder: "Akkurat!" Ingebrigt Steen Jensen måtte gripe inn og si at til tross for at Kaasa var et menneskelig vrak, ville Stabæk ha ham. Peder mente derimot at RBK burde betale Stabæk for å ta ham!

Bra at vi "dele på oppgavan og blir god i lag" for å sitere Nils Arne Eggen. Jeg slurver i vei av pur entusiasme, Odd, blaasoldat og andre med orden i sysakene rydder opp etter meg ?

Men 1 sesong i Grorud er nok?, Nei æres den som æres bør, i dette tilfellet er det Drøbak Frogn.

Vet ikke helt om jeg tok den. Første del jeg ikke tok var at hvis naboen din kunne legge billettene ut for salg ville han heller gjort det enn å gi plassene til deg sånn at de brukes av dine venner? Høres ut som en litt kjip nabo. Andre del var dette med at det jo er ledige billetter til nesten hver kamp. Hvis vennene dine vil på kamp, hva hindrer dem i å kjøpe billett i dag? Problemet vårt er jo at vi ikke selger de billettene som er til salgs. Jeg tror ikke det blir bedre om folk kan sitte på onsdag og tenke at de skal se an om det kommer avbestillinger sånn at de kan kjøpe litt bedre seter. Den dagen (nye)Nadderud selges ut bør vi tenke på å optimalisere salget av seter. Frem til det bør det være nok å fokusere på å selge dem én gang.

Et magisk Stabæk-år står for døra! Fotballsesongen 2020 startet for 13 timer siden. Den følger logisk nok rett i hælene på sesongen 2019 - og det gjør at tusener av Stabækfans har veldig mye å glede oss til i året som ligger ubrukt og venter. Vi går inn i 2020 som et av de tre topplagene i Norge. Tabellen fra Jan Jönsson overtok i juni til siste kamp i desember viser at Molde, Rosenborg og Stabæk topper listene. Og det er jo dette mannskapet, «bronselaget» både på spiller- og trenerfronten, som skal spille Eliteserie i 2020; ikke det laget som spilte i mars, april og mai i fjor. Så gjenstår det å se om vi kan ta nye skritt og slåss om edelt metall, slik vi gjorde i 1998, 2003, 2007, 2008, 2009 og 2015. De siste 25 årene er Stabæk blant topp 5 på den såkalte «maratontabellen». Det er et etablert topplag som tar imot publikum på Nadderud. Vi solgte spillere for titalls millioner kroner i 2019. Likevel var vi bedre rustet da sesongen ble avsluttet enn før vi solgte Hou Sæther, Ohi, Franck Boli og Tobias Børkeeiet. Frem til 2023 -da vår nye arena åpner og sponsorinntekter og billettinntekter øker kraftig, - er dette vår forretningsmodell: Utvikle lokale talenter i samarbeid mellom vårt Akademi og NTGU/NTG som sikrer at de unge leverer både på fotballbanen og på skolebenken. Og disse unge skal få spille Eliteseriefotball. I 2019 hadde vi disse egenutviklede unggutter på banen i Eliteserien: Emil Bohinen, Tobias Børkeeiet, Hugo Vetlesen, Kristoffer Askildsen, Nicolas Pignatell Jensen, Herman Geelmuyden, Ola Brynhildsen, Oliver Ustekveikja Edvardsen, Oscar Aga og Christoffer Cheng. To-tre av disse er, i skrivende stund, brennhete spillere med tanke på overgang til store klubber i store ligaer. Nesten alle sammen har skjønt konseptet: Stabæk investerer i deg (trenere, fasiliteter, turninger, skole) og gir deg proffkontrakt, du utvikler deg på et lag og signerer ny kontrakt slik at du legger igjen penger til nestemann den dagen du er god nok for spill i Europa. Dette er ikke alltid enkelt. Vi skjønner at det kan være fristende for en ung gutt å bryte dette kretsløpet ved å la kontrakten gå ut og «ta penga sjæl» hvis det skulle by seg en anledning. Men da kollapser modellen. Da pulveriseres verdiene våre; de som oppsummeres i «Alltid. Uansett» og betyr akkurat det; Alltid og Uansett – ikke «Av og til hvis det passer». Det er en av våre aller viktigste pedagogiske oppgaver, dette, å få både unge spillere, deres foreldre og agenter, til å forstå sammenhengen. Det er som å ta vare på vår egen lille «velferdsstat», der de voksne deler med de unge og de rike med de ikke fullt så rike. Et nytt, stort salg kan skje i løpet av januar måned. I så fall av en spiller som har skjønt prinsippet og ønsker å etterlate seg midler som nye årganger nyter godt av. Vi har noen fantastiske årganger er på vei, nemlig, kanskje enda bedre enn 1999-årgangen som bl.a. Bohinen, Vetlesen og Børkeeiet tilhører. Nå kommer 2005-gutta og det går gjetord i Europa om dem allerede (disse inviteres de største cupene i Barcelona, Amsterdam og Liverpool). 2006-guttaer bra, 2007 fantastiske og 2008 visstnok uvirkelige gode. Og ikke bare som lag, men som enkeltspillere som først kan bli sensasjonelle på Stabæk og deretter ta stegene der Erling Braut Haaland, Sander Berge og Martin Ødegaard har brøytet vei. 2020 blir en Jubileumssesong i Stabæk – 25 år i toppen av norsk fotball. Vi begynner markeringen med en stor felles samling for 120 spillere, trenere, ledere, supportere, fans, sponsorer og frivillige helgen 18. og 19. januar. Da gjør vi som Stabæk har gjort tre-fire ganger før – involverer flest mulig i strategisk og kreativt arbeid for å skape en felles kraft for årene fremover. Her skal vi komme med innspill til den nye Arenaen på Nadderud som trolig er klar i 2023. Her skal vi få ideene som fyller arenaen i 2020. Her skal det lanseres nye grep for enda bedre samarbeid med sponsorene, her skal vi sette samfunnsansvaret vårt i høysetet, enten det er snakk om Gatelag for rusavhengige, PRIDE-parade, samarbeid med VIVIL eller partnerskap med lokale klubber. Det er 1. januar. 366 dager venter oss i 2020 (ja, det er skuddår, så vi skal skyte som aldri før!) og vi tar fatt med en vind i seilene jeg knapt har følt før noen sesong siden 2008.

Jeg syns vi (hdaniels og nichb denne gang) for litt kjappe til å kritisere og klage på klubben når slike ting skjer. Man må gjerne etterlyse en umiddelbar reaksjon, men å kalle det en skam og en skjensel er ikke på sin plass. Det er juleferie, folk er på hytter og hjemsteder, og mange har trolig ikke en gang fått beskjeden om Peders bortgang. Jeg skriver en nekrolog til stabak.no i dag, og så foreslår jeg at vi bruker vi energien på å takke for alt Peder gjorde og var, snarere enn å kritisere. Klubben vil selvsagt være tydelig tilstede på begravelsen og jeg oppfordrer flest mulig som har anledning til å vise en usedvanlig mann den siste ære på onsdag kl 14.30.

Nannskog var vell ingen unggutt når han slo til i Stabæk.