Moren min sitter hjemme og kjeder seg. Hun slipper som vanlig ikke inn Jehovas vitner, ei heller noen andre i disse tider. Hun kunne sikkert ha satt pris på at en av gutta ringte henne. Hun vet ingenting om fotball, bortsett fra at jeg er veldig interessert. Det kunne nok blitt interessant for både henne og spilleren.
Slik tenker jeg meg at en slik samtale kunne blitt:
" - hallo!
- hei, det er Ola Brynhildsen som ringer for å høre hvordan det går.
- Ola, hvem?
- Ola Brynhildsen, fotballspiller i Stabæk. Vet du ikke hvem jeg er?
- Nei.
- Nei vel. Trenger du et skjerf?
- Nei. Har du Antibac?
- Nei, dessverre, men lillebroren min selger toalettruller til inntekt for klassetur til Polen.
- Nei takk, jeg har allerede hamstret til et nivå jeg skammer meg over. Tusen takk for at du ringte, men nå må jeg gå tilbake til min faste plass i sofaen."