Jump to content
Sign in to follow this  
Peter

Oscar Aga

Recommended Posts

Påtide å benke Boli så han kan finne formen igjen! Aga inn?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Påtide å benke Boli så han kan finne formen igjen! Aga inn?

Ikke en dum idé. Starter vi med Jeppe, Hanche, Granli, Tobbe, Hugo og Brynhildsen i tillegg, så har vi 7 av 11 egenutviklede :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Mange akademi spillere er bra på langsikt, men på tide å få inn noen erfarne spillere? :/ Hugo, Ola, Aga osv. er gode og har forhåpentligvis mange gode år igjen på fotballbanen, men vi kan ikke forvente at Ola eller at en av unggutta skal avgjøre hver kamp. Spissene våre har vært på bærtur iår og dessverre ikke mye til hjelp.

 

Endelig seier idag, men aldri vært mer redd for en misslykka sesong en det jeg har vært iår. Håper IAO finner en ny spiller snart på nivå med dio, lumanza osv. Vi hører ikke til i bunnen. Skjønner at det ikke er realistisk å kjempe om gull hvert år med våre ressursser. Men vi burde vell være en topp 6 klubb i Norge.

Share this post


Link to post
Share on other sites

I fjor var Ohi på nivå med Dio.

 

I år har vi fått inn Demidov som virker å ha kvaliteter og erfaring på øverste hylle. Det har nå gjort at vi har en 100% egenutviklet U21-landslagsspiller på benken.

 

Børkeeiet er "bare" en u19-landslagsspiller, men utviklingen denne sesongen minner om Hugo i fjor. En Lumanza vil henvise Børkeeiet til 2. divisjon og noen innhopp.

 

Skal vi mene alvor med Akademiet, er det begrenset hva IA bør hente. Akkurat nå håper jeg han sitter med is i magen og ser an hvordan tenåringene på midten spiller de neste par kampene, og har fokus på hvordan leddet bak Ohi bør se ut.

 

Og å finne ut hvem som skal inn om vi kan/må cashe inn Ohi.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fint innhopp, men burde vært litt kaldere da han var gjennom. Skjønner at han går for drømmedebuten, men kunne løftet blikket og sett Ola og Ohi som kom etter. Menmen, det spiller jo ingen rolle i dag! Ser frem mot flere gode innhopp.

Edited by joffen

Share this post


Link to post
Share on other sites

En "Lumanza" inn ville ikke nødvendigvis presset Bjørkeeiet ut på benken, men frigjort Vetlesen til å spille høyere i banen. Det er ikke nødvendigvis positivt for utviklingen at man er 100% bankers på laget heller

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fint innhopp, men burde vært litt kaldere da han var gjennom. Skjønner at han går for drømmedebuten, men kunne løftet blikket og sett Ola og Ohi som kom etter. Menmen, det spiller jo ingen rolle i dag! Ser frem mot flere gode innhopp.

 

Enig i at det ikke var riktig å velge å skyte selv i den situasjonen, men synes fortsatt det er ganske kult at en 17-åring som kommer inn har selvtillit nok til å gå for skuddet i en sånn situasjon.

 

Vi har jo klaget mye på at spillerne ikke tør å gå rett på mål, men heller spiller en ekstra gang på tvers.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg er også glad for at han prøvde selv. Er jo det at de bl.a ikke har klart å komme til avslutninger som har vært frustrerende i år.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Noen med hele artikkelen? 

Som en kommentar til innledningen, om at Norge ikke kan få frem den neste Messi: Martin Ødegaard ble da rangert som verdens mest spennende tenåring da han forlot Norge... 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ja ikke sant!

En parallell - Litmannen fra Finland.

Btw. detskulle vært interessant å se hva Messi hadde fått til i en annen klubb enn Barca. 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
7 timer siden skrev odd:

Noen med hele artikkelen? 

 
FOTBALLHÅPET: Gutterommet hjemme på Ullevål i Oslo bærer preg av at Oscar Aga satser alt på fotballen. 18-åringen regnes som et av Norges største talenter. - Å score er naturlig for meg. Det er nesten medfødt, sier han.
 
FOTBALLHÅPET: Gutterommet hjemme på Ullevål i Oslo bærer preg av at Oscar Aga satser alt på fotballen. 18-åringen regnes som et av Norges største talenter. - Å score er naturlig for meg. Det er nesten medfødt, sier han.

Jakten på en ny Messi

Norge dyrker fram verdensenere i mange idrettsgrener. Hvorfor klarer vi det ikke i herrefotball?

28. mars 2019 kl. 21.51
Lasse Lønnebotn Geir Dokken (foto)

Han treffer ballen med perfekt timing. Millisekundet etter ligger lærkula i målet, bak en keeper som knapt har rukket å løfte armene.

De neste 15 minuttene repeterer han de samme bevegelsene, hele tida med konsentrert blikk. Mens ballen svever mot ham gjennom lufta, posisjonerer han seg med den lette og atletiske kroppen i balanse og skuddfoten innstilt: Ballen skal i mål.

– Jeg er en målsnik. Å score er naturlig for meg. Det føles nesten medfødt, sier Oscar Aga (18).

Lagkameratene hans på Stabæks A-lag er i ferd med å rusle av kunstgresset etter dagens trening. Aga blir stående igjen for å terpe på skuddteknikken.

Han var åtte år gammel da han gikk til faren sin og sa: «Pappa, når kan jeg bli solgt til utlandet?» Siden han debuterte i landslagsdrakt som 15-åring har han scoret 18 mål for ulike juniorlandslag. I fjor la den engelske Premier League-klubben West Ham et kontraktstilbud på bordet. Det er dette livet handler om nå, å bli en fotballspiller på det høyeste nivået. Noen plan B finnes ikke.

Er det han vi må feste vår lit til? Er Oscar Aga den som skal løfte norsk fotball?

TRENINGSHVERDAG: Oscar Aga (i midten) sammen med andre tenåringer på Stabæks A-lag. Denne sesongen håper han på et gjennombrudd i eliteserien.TRENINGSHVERDAG: Oscar Aga (i midten) sammen med andre tenåringer på Stabæks A-lag. Denne sesongen håper han på et gjennombrudd i eliteserien.

Når eliteserien for menn sparkes i gang på åtte norske fotballarenaer denne helgen, er det overveiende sannsynlig at den nye Lionel Messi ikke er å se på noen av dem. Norge har lenge produsert stortalenter på løpende bånd i alpint og nordiske skigrener, og de siste åra har vi brutt barrierer i verdensidretter som sjakk med Magnus Carlsen, friidrett med Karsten Warholm og Ingebrigtsen-brødrene, og sykling med Alexander Kristoff. Vi har til og med fått verdens beste kvinnelige fotballspiller i Ada Hegerberg, som vant Gullballen i 2018. Men på herresiden i norsk fotball ser det ennå ut til å være langt til verdenstoppen.

– Det Norge trenger, er en fotballrevolusjon. For det vi holder på med nå er ikke godt nok, sier Viggo Strømme (51).

Strømme er fotballsjef på Norges Toppidrettsgymnas. Han mener nøkkelen til norsk fotballsuksess – eller mangelen på det – ligger i måten vi organiserer barnefotballen.

– Vår barnefotballmodell er bra for mangfold og integrering, men fotballfaglig er den ikke bra nok. Vi kjemper mot enorme systemer i andre land, der mektige klubber gjør alt for å utvikle toppspillere. Skal vi henge med, må vi tørre å differensiere mer.

-Det Norge trenger, er en fotballrevolusjon. For det vi holder på med nå er ikke godt nok, sier Viggo Strømme, fotballsjef på Norges Toppidrettsgymnas. Foto: NTB Scanpix -Det Norge trenger, er en fotballrevolusjon. For det vi holder på med nå er ikke godt nok, sier Viggo Strømme, fotballsjef på Norges Toppidrettsgymnas. Foto: NTB Scanpix

Strømmes utsagn føyer seg inn i en klassisk debatt. Kritikken mot fotballsatsinga i Norge er ofte denne: «Vi satser for seint». «Foreldretrenere er for svake fotballfaglig». «Norske fotballklubber er drevet som SFO». Forsvarerne av det norske systemet hevder at en mer eliteorientert satsing vil gå ut over breddefotballen. De viser til at innendørshaller og kunstgressbaner har gjort fotball til en helårsidrett, trenere utdannes i stor skala, og aldri før har så mange spilt fotball i Norge – 375 000 ved siste telling.

Et særlig omdiskutert aspekt ved norsk barnefotball er bestemmelsen om at tellende resultater ikke er tillatt før ved 13 års alder.

– Fotball handler om å vinne. Derfor er det uforståelig at spillere under 13 år ikke får lov til å trene på å vinne. Vi må tørre å forbedre konkurransenivået. Når barn og unge ikke får konkurrere, kan det ødelegge motivasjonen og ta bort en viktig egenskap de trenger seinere i fotballivet, sier Strømme.

Han mener morgendagens fotball krever så store tekniske og fysiske ferdigheter at norsk fotball må gjøre store forbedringer for ikke å bli akterutseilt.

– Jeg er ikke motstander av breddefotballen. Men vi trenger et alternativt spor, et kvalitetsspor for de beste. Toppklubbene bør opprette fotballakademier fra seksårsalderen, der trenerne har kompetanse om fysisk trening, mentale ferdigheter og taktikk.

For tre år siden reiste Viggo Strømme til byen Rosario i Argentina, tre timer nordvest for Buenos Aires. Han kjørte gjennom fattigslige nabolag der kriminelle gjenger regjerer, der frekvensen av seksualisert vold er høy, og politiet vegrer seg for å gå inn. Han passerte familier som satt barbeinte i søla, og humpete løkker der unger spilte fotball.

TRENINGSHVERDAG: Guttene på potreroen i Villa Veinte de Diciembre drømmer om å spille for det argentinske landslaget. Her lærer de sin «gambeta» den argentinske måten å drible på, og å konkurrere med eldre og sterkere gutter. Foto: Viggo StrømmeTRENINGSHVERDAG: Guttene på potreroen i Villa Veinte de Diciembre drømmer om å spille for det argentinske landslaget. Her lærer de sin «gambeta» den argentinske måten å drible på, og å konkurrere med eldre og sterkere gutter. Foto: Viggo Strømme

Fotballsjefen hadde vært mange ganger i Argentina, landet der fotballen er i blodet og under neglene på landets 45 millioner innbyggere. Men denne gangen kom Strømme i et helt bestemt ærend. Han ville gå i fot-sporene til verdens beste fotballspiller.

Omsider sto han utenfor 525 Calle Estado de Israel, et slitt, forfallent mursteinshus i et av Rosarios arbeiderklassestrøk. Det var i dette huset Lionel Messi vokste opp. Faren var fabrikkarbeider, moren hushjelp for middelklassefamilier.

MESSIS HUS: NTG-sjefen Viggo Strømme besøkte røttene til Messi i Rosario, nordvest for Buenos Aires. -Det var en euforisk følelse å stå foran huset og være i gata hvor Messi holdt det gående med ballen i timesvis, sier Strømme. Foto: PrivatMESSIS HUS: NTG-sjefen Viggo Strømme besøkte røttene til Messi i Rosario, nordvest for Buenos Aires. -Det var en euforisk følelse å stå foran huset og være i gata hvor Messi holdt det gående med ballen i timesvis, sier Strømme. Foto: Privat

Naboene husket ham godt. De fortalte om en gutt som spilte fotball hele tiden, mot eldre brødre og fettere, på hard og ujevn asfalt.

– Det er et uttrykk i Argentina som sier at de spiller med «kniven i munnen», sier Strømme.

– De har ikke noe valg, de spiller for å redde seg selv og familien fra en usikker skjebne. Nesten alle toppspillerne fra Argentina har spilt fotball omgitt av utrygghet. Det gjør dem beinharde, årvåkne og i stand til å håndtere et røft kampklima – helt fra de er 6 år. De er ikke redde for noe. Denne kulturen, kombinert med veldrevne fotballakademier der spillerne utsettes for knallhard konkurranse, har skapt verdensstjerner som Lionel Messi, Carlos Tévez, Sergio Agüero og Diego Maradona.

Da Strømme kom hjem igjen fra Argentina, inviterte han fagfolk innen kultur og fotball til et seminar med tittelen: «Kan den neste Maradona komme fra Norge?»

Selv er ikke fotballsjefen i tvil om hva som er svaret.

– Det sies at det krever en landsby for å oppdra et barn. På samme måte trengs det en hel fotballkultur for å utvikle en ny Messi. Den kulturen har vi dessverre ikke i Norge. Derfor vil ikke den neste Maradona eller Messi komme fra Norge.

– Krig, sier Erik «Myggen» Mykland (47).

Mykland spilte 78 landskamper for Norge fra 1990 til 2003. Når han ser en spiller som Luis Suárez, Messis lagkamerat i Barcelona, ser han noe som er vanskelig å lære – og som han mener er helt nødvendig for å bli en spiller i verdensklasse.

STYRKETRENING: -Den mentale styrken kan du trene opp ved å yppe deg mot større, sterkere og bedre spillere. Derfor må vi ta løkka tilbake, mener Erik "Myggen" Mykland. Foto: NTB ScanpixSTYRKETRENING: -Den mentale styrken kan du trene opp ved å yppe deg mot større, sterkere og bedre spillere. Derfor må vi ta løkka tilbake, mener Erik "Myggen" Mykland. Foto: NTB Scanpix

– Suarez spiller som om hver kamp er en krig, fordi han er vant til det. Men når kampen er over, tar han fienden i hånda.

– Hva kan et norsk talent gjøre for å få en krigersk mentalitet?

– Hvis du bytter ut «krig» med «lidenskap», så er det mer spiselig i vår kultur. Men det handler om det samme. Det må bli så alvorlig at du er villig til å kaste alt inn i ringen. Derfor er løkkefotballen viktig, der kan du trene på en mentalitet fra tidlig alder.

Mykland mener tøff motstand bør være en naturlig del av talentutviklingen.

– Jeg spilte mot eldre spillere som sparket meg ned gang på gang. Det ga meg ingen traumer, tvert imot gjorde det meg til en bedre fotballspiller.

– Hvordan da?

– Jeg ble mentalt tøffere. Du kan bli født med et stort talent og ha stor indre motivasjon, men du må også ha hodet med deg. Den mentale styrken kan du trene opp ved å yppe deg mot større, sterkere og bedre spillere. Derfor må vi ta løkka tilbake. Vi må nesten jage ungene ut igjen.

I likhet med Viggo Strømme på NTG ser Mykland klare mangler med den norske fotballmodellen.

– I Norge driver vi en form for misbruk av de største talentene. De som er suverent best i 6-7-årsalderen, som dribler alle og scorer masse mål, får det samme treningstilbudet som de som er halvveis interessert. Det lider de beste under. Noen er redd for at barn og unge skal gå lei hvis de spiller fotball hele tida, men jeg var på løkka og banen fra morgen til kveld og ble aldri lei. Skal du nærme deg et Messi-nivå, må du trene ufattelig mange timer med ball.

Så hva mener Myggen? Kan den neste Messi komme fra Norge?

– Ingenting er umulig. Men jeg heller mot nei. Selv om det kan komme et naturtalent på Messi-nivå i Norge også, tviler jeg på om vi klarer å forvalte talentet godt nok.

Erik Solér er uenig.

– Selvsagt kan den neste Messi komme fra Norge.

Solér (58) spilte i tyske Hamburger SV før han seinere ble agent, direktør og klubbeier. Nå sitter han i lokalene til Norsk Toppfotball (NTF) på Ullevaal stadion, der han har vært sportssjef siden 1. januar. På veggen bak ham sees logoene til klubbene som NTF representerer, fra gigantiske Rosenborg til lille Nest-Sotra.

– Det er ingenting i våre omgivelser som hindrer en nordmann i å bli like god som en argentiner eller brasilianer. Ingen andre land er i nærheten av å produsere så mange fotballspillere som Norge, i forhold til folketallet. Det har de siste åra gitt oss mange store talenter. Som en Martin Ødegaard, som ble rangert som et av verdens fem største talenter som 15-åring. Hans historie kjenner vi ikke slutten på ennå, sier Solér.

MERKELIG: -Det som er merkelig, er at det i individuelle idretter konkurreres knallhardt blant 9-10-åringer, mens i fotballen skal vi tenke fellesskap og alle skal være like gode, sier Erik Solér, sportssjef i Norsk Toppfotball (NTF). Foto: NTB ScanpixMERKELIG: -Det som er merkelig, er at det i individuelle idretter konkurreres knallhardt blant 9-10-åringer, mens i fotballen skal vi tenke fellesskap og alle skal være like gode, sier Erik Solér, sportssjef i Norsk Toppfotball (NTF). Foto: NTB Scanpix

Martin Ødegaard (20) ble kalt det største talentet i Europa da han for fem år siden signerte for Real Madrid, verdens største fotballklubb. Siden stoppet utviklingen hans litt opp, men det siste halvåret har han storspilt på lån i nederlandske Vitesse. Flere tror Real Madrid vil hente ham tilbake neste sesong.

– Spørsmålet er hvor mye en 7-8-åring skal trene for å bli verdens beste, sier Solér.

– Ofte er det en kombinasjon av systemet og innsats på hjemmebane. Se på andre idretter, der folk som Petter Northug, Kjetil André Aamodt og Ingebrigtsen-brødrene trente voldsomt utenfor det organiserte treningsmiljøet. Sånn er det i fotballen også.

– Men er det norske fotballsystemet godt nok til å skape en verdensstjerne?

– Uansett hvor bra et system er, så er du avhengig av andre faktorer, som gode gener, engasjerte foreldre og et godt nærmiljø. Systemet er viktigst for å produsere flere gode spillere, mens den ene stjerna kan komme på tross av systemet.

Solér mener barnefotballmodellen i Norge er god nok. Men:

– Jeg synes det i større grad bør være mulig å konkurrere og selektere spillere tidligere – men ikke alle bør gjøre det. Det som er merkelig, er at det i individuelle idretter konkurreres knallhardt blant 9-10-åringer, mens i fotballen skal vi tenke fellesskap og alle skal være like gode.

Barnefotballen må ikke få skylda for norsk fotballs problemer, mener Lise Klaveness (37), direktør for elitefotballen i Norges Fotballforbund.

AKTERUT: -Det er mer enn nok å gjøre med toppfotballen, det er der Norge har sakket akterut siden 90-tallet, sier Lise Klaveness, direktør for elitefotballen i NFF. Foto: NTB ScanpixAKTERUT: -Det er mer enn nok å gjøre med toppfotballen, det er der Norge har sakket akterut siden 90-tallet, sier Lise Klaveness, direktør for elitefotballen i NFF. Foto: NTB Scanpix

– Det er mer enn nok å gjøre med toppfotballen, det er der Norge har sakket akterut siden 90-tallet. Vi var en fotballnasjon som lå foran i fysisk trening og analyse. Nå må vi finne igjen de marginene som kan løfte nivået.

Det er to dager før herrelandslagets EM-kvalikkamp mot Spania, og Klaveness har nettopp gått av togstasjonen i Valencia. En del av jobben hennes er å finne ut hva som kan bli Norges konkurransefortrinn overfor andre fotballnasjoner.

– Vi må prøve å ligge foran i forskningen og gjøre hvert minutt på treningsfeltet så effektivt som mulig. Fotballfysikk, som tidligere var vår styrke, bør være en sterk rød tråd.

– Kan vi lære noe av fotballnasjoner som Argentina og Brasil?

– Sikkert, men se på nabolandet Uruguay. De har færre mennesker enn Norge, men har en utrolig sterk nasjonalfølelse for fotballen og landslaget. Våre verdier om stolthet, råskap og samhold kan også gi frysninger på ryggen. Det snakkes ofte om våre begrensninger, men vår fotballkultur kan også få fram den ene verdenstjerna, sier Klaveness, som mener det særlig er én egenskap som kjennetegner toppspillere i dag.

– De som utmerker seg, har ofte en unik fotballforståelse. Det er derfor mange snakker om Martin Ødegaard. Han skiller seg ut på det området.

Diskusjoner om fotballtalenter i Norge varer sjelden lenge før Martin Ødegaards navn dukker opp. Selv mener Ødegaard at trening er oppskriften på å lykkes som fotballspiller. Mye trening.

– Helt fra jeg var liten trente jeg masse. Mer enn de fleste. Jeg likte å trene mye hver eneste dag. Da jeg kom hjem fra skolen, måtte jeg gjøre lekser. Så var det ned på banen og trene. Jeg var der hele dagen. Jeg spilte også på lag med folk som var to-tre å eldre enn meg. Sånne ting tror jeg har bidratt til at jeg kom tidlig opp og begynte å spille i Strømsgodset.

EGET NIVÅ: -Det skal mye til for at verden får fram en ny Messi eller Ronaldo. De to er på et helt eget nivå, sier Martin Ødegaard.EGET NIVÅ: -Det skal mye til for at verden får fram en ny Messi eller Ronaldo. De to er på et helt eget nivå, sier Martin Ødegaard.

For å dyrke fram en verdensener må også noen andre forutsetninger være på plass, mener Ødegaard.

– Jeg tror det hjelper å ha et landslag med gode resultater. Å komme til mesterskap er viktig. Å ha spillere i store klubber er også viktig. Men først og fremst må du gjøre jobben selv ved å trene hardt.

I likhet med Lise Klaveness peker også Martin Ødegaard på at små fotballnasjoner har fostret store stjerner.

– Du ser Sverige har fått fram Zlatan, Danmark har fått fram Christian Eriksen. At vi kan få fram spillere i Norge som er blant de beste i verden, det har jeg full tro på.

Men en ny Messi?

– Det skal mye til for at verden får fram en ny Messi eller Ronaldo. De to er på et helt eget nivå. Om vi får se noen på det nivået der igjen, vet jeg ikke.

Oscar Aga reiser seg fra skolepulten. Timen i bedriftsøkonomi er over, på tavla står læresetningene til økonomen John Maynard Keynes. Nå venter formiddagstrening med Stabæk.

– Det kan være mye tull og tøys i barnefotballen, men det viktigste er din egen innstilling. Du må den indre driven. Jeg var seriøs fra jeg var 5–6 år, forteller Aga.

SKOLEHVERDAG: Timen i bedriftsøkonomi går mot slutten, og NTG-elevene Oscar Aga og Bjørn Corneliussen (t.v.) er klar for formiddagstrening.SKOLEHVERDAG: Timen i bedriftsøkonomi går mot slutten, og NTG-elevene Oscar Aga og Bjørn Corneliussen (t.v.) er klar for formiddagstrening.

Det knaker i snøen under skoa. Aga nærmer seg garderobene på Nadderud, Stabæks hjemmebane.

– Samtidig spilte jeg mye på løkka hjemme, med folk som Mats Møller Dæhli og Caroline Graham Hansen, som i dag er landslagsspillere. Og på skolen ble det ofte ampert når klassene spilte mot hverandre i friminuttene. Da lærer du å finne ditt spenningsnivå.

Utenfor garderoben treffer han lagkameratene, en av dem kaller ham «Againho». Målet hans i 2019 er å slå gjennom på Stabæks A-lag. Score mål, avgjøre kamper.

– Jeg må ta steget fra ung og lovende, til å vise hva jeg er god for.

En som ser lyst på framtida er talentutviklingssjef Håkon Grøttland i Norges Fotballforbund (NFF). Han er sikker på at herrefotballen går mot en ny storhetstid.

– Nå er det en stor drive i hele Fotball-Norge når det gjelder talentutvikling. Det har nesten skjedd en revolusjon de siste 8–10 åra, sier Grøttland.

VIKTIG: -Hvis vi får én storspiller som sprenger grenser, kommer det flere etter. Derfor er det viktig å få fram eneren, sier Håkon Grøttland, talentutviklingssjef i NFF. Foto: NTB ScanpixVIKTIG: -Hvis vi får én storspiller som sprenger grenser, kommer det flere etter. Derfor er det viktig å få fram eneren, sier Håkon Grøttland, talentutviklingssjef i NFF. Foto: NTB Scanpix

Han betrakter de gule skoa og den røde landslagstrøya som er utstilt i NFFs lokaler. Kjetil Rekdal dem brukte i 2-1-seieren over Brasil i fotball-VM i 1998, norsk fotballs kanskje største øyeblikk.

– Toppklubbene har flere ansatte og bruker store ressurser på talentutvikling. Og mer enn 200 breddeklubber er sertifisert som kvalitetsklubber, noe som innebærer at de oppfyller en del kriterier i barne- og ungdomsfotballen. Vi er på rett vei.

Men ingen norske spillere var å finne på de 16 sluttspillslagene i årets Champions League. Og svært få spiller i såkalte «nivå 1-ligaer» – dvs. ligaene i England, Spania, Tyskland, Frankrike og Italia.

– Vi ser at storspillerne kommer nå. For å ta ett eksempel: Erling Braut Håland herjet med Tyskland i kvalifiseringen i fjor, og nå skal U20-landslaget spille VM-sluttspill for første gang på 26 år, sier Grøttland.

– Er det viktigere å få fram den ene stjerna, framfor flere på nivået under?

– Hvis vi får én storspiller som sprenger grenser, kommer det flere etter. Derfor er det viktig å få fram eneren.

Grovt sett er talentstigen i fotballen slik: Spillerne er i klubbene fra de er seks år. Fra de er åtte får noen tilbud om fotballfritidsordning (FFO) etter skolen, og 106 norske klubber har FFO i dag. I 12-årsalderen kan noen tas ut til Landslagsskolen, som gir 1000 spillere på hvert årskull mulighet til ekstratrening med toppkompetente trenere. Fra 13-årsalderen er de aktuelle for sonelag og kretslag. Når de har fylt 15 kan de tas ut til landsdelslag og videre til landslag.

– Jeg er enig i at det bør innføres flere konkurranseelementer i treningene, sier Håkon Grøttland i NFF.

– Barn elsker å bli utfordret, så lenge det gjøres i trygge rammer. Spill gjerne fire mot fire, tell antall mål, og innfør en ufarlig straff til taperne. Vi må heve grensene, så det blir mer kvalitet på treningene.

– Men NFF vil ikke innføre tellende kampresultater for barn under 13?

«AGAINHO»: -I Stabæk og på NTG har jeg alle muligheter til å bli god, med gode trenere og bra treningsopplegg, sier Oscar Aga, her i oppvarming før formiddagstreninga sammen med lagkameratene i Stabæk.«AGAINHO»: -I Stabæk og på NTG har jeg alle muligheter til å bli god, med gode trenere og bra treningsopplegg, sier Oscar Aga, her i oppvarming før formiddagstreninga sammen med lagkameratene i Stabæk.

– Jeg har ingen tro på en tabell der alle ser hvem som vinner og taper.

I Ajax i Nederland, et land med like mange innbyggere som Norge, selekterer de spillere allerede i 8-9-årsalderen. I F.C. København, kalt Nordens beste fotballakademi, er det skreddersydde treningsopplegg for barn der foreldrene ikke har adgang. I spanske Valencia blir 8-åringer vraket om de ikke holder nivået.

– Jeg blir litt uvel når jeg hører sånt. Vi må hegne om vårt verdigrunnlag, og kan ikke ha fotballfabrikker for barn, sier Grøttland.

Vi har hatt fotballspillere på verdensklassenivå. Rune Bratseth, Erik Mykland, Ole Gunnar Solskjær og John Carew hadde alle et navn langt utenfor Norges grenser. For ikke å snakke om Ada Hegerberg. I et intervju med Magasinet i desember fortalte gullballvinneren at hun ikke begynte å ta fotballen alvorlig før hun var i tiårs-alderen, til tross for at storesøster Andrine satset for fullt.

– Jeg spilte fotball, men var ikke like interessert. Jeg likte bøker, og trivdes i min egen fantasiverden, sa Hegerberg til Magasinet.

FANTASIVERDEN: -Jeg spilte fotball, men var ikke like interessert. Jeg likte bøker, og trivdes i min egen fantasiverden, sier Ada Hegerberg. Foto: NTB ScanpixFANTASIVERDEN: -Jeg spilte fotball, men var ikke like interessert. Jeg likte bøker, og trivdes i min egen fantasiverden, sier Ada Hegerberg. Foto: NTB Scanpix

Hun var 17 år da hun fikk kontrakt med tyske Turbine Potsdam. To år seinere dro hun videre til Lyon, der hun til nå har scoret 120 mål, vunnet ligaen fire ganger og Champions League tre.

En annen som har gjort suksess i utlandet er Hallvar Thoresen (61). Thoresen spilte 13 år i den nederlandske ligaen, der han fremdeles har rekorden som den utenlandske spilleren med flest scoringer. I 2012 ble han kåret til den beste mannlige fotballspilleren i Norge gjennom tidene.

Noen ubetinget optimist på norsk fotballs vegne er han likevel ikke.

– Det kan komme et enormt talent fra Norge, men vi mangler de andre brikkene som kreves for å bli god. Derfor er svaret mitt nei, den neste Messi kan ikke komme fra Norge, sier Thoresen, som i dag er sjefspeider i Rosenborg.

– Det som mangler, er at de beste spiller mot de beste. I Nederland er det landsdekkende serie for 10-årslag, der PSV møter andre storlag som Feyenoord og Ajax. I Norge er avstandene for store til at det samme er mulig.

Selv spilte han mot verdensstjerner som Johan Cruyff, Ruud Gullit, Ronald Koeman og Marco van Basten.

– Maradona og Cruyff er de beste jeg har møtt. De hadde evnen til å påvirke hele laget til å prestere på sitt beste, det er det bare enere som klarer.

DE BESTE: -Det som mangler, er at de beste spiller mot de beste. I Nederland er det landsdekkende serie for 10-årslag, sier Hallvard Thoresen, sjefsspeider i Rosenborg. Foto: NTB ScanpixDE BESTE: -Det som mangler, er at de beste spiller mot de beste. I Nederland er det landsdekkende serie for 10-årslag, sier Hallvard Thoresen, sjefsspeider i Rosenborg. Foto: NTB Scanpix

Thoresen tror klubbene i Norge må samarbeide bedre for å utvikle talentene.

– Det er lurt å samle kompetansen i noen miljøer, i stedet for å ha 100 forskjellige. En amatørklubb i Rotterdam er stolt hvis de sender en 8-åring til byens storlag Feyenoord. Men hvis vi i Norge vil gjøre det samme, kalles det fisking eller stjeling av et talent.

Hvem er best i verden på talentutvikling? Noen peker på Barcelonas La Masia-akademi, som i tillegg til Messi har produsert en rekke spillere til A-laget. Andre skryter av nederlandske Feyenoord, klubben med flest spillere i VM-sluttspillet i 2018. I England topper Manchester United og Arsenal lista over egenproduserte spillere på A-laget.

Så har du Chelsea. Klubben har gjort talentarbeidet til et slags forsøkslaboratorium, anført av sportspsykologen Dave Collins, en tidligere rugbyspiller som har jobbet med de britiske spesialstyrkene. For å nå toppen, hevdet Collins til norske trenere foran cupfinalen i fjor, må unge spillere gjennom traumer. Uten forvarsel kan en spiss bli satt som venstreback i fem kamper på rad, og en annen bli utestengt fra fellestreningene uten å få vite hvorfor. Poenget er å se hvordan de mestrer motgang.

Metoden er omstridt, men Chelseas suksess i ungdomsfotballen er det ingen tvil om. Klubben har vunnet de fleste juniortitlene i England, og sies å være langt bedre enn for eksempel hardtsatsende Manchester City.

Ifølge Akademiklassifiseringsrapporten fra 2017, der Norsk Toppfotball rangerer klubbenes spillerutvikling, er Vålerenga, Bodø/Glimt, Rosenborg, Start, Brann og Stabæk best i klassen i Norge, med fire av fem stjerner.

– Mange tror at det ikke gjøres noe, men nå skjer det masse, sier Erik Solér i Norsk Toppfotball.

Han viser til The Guardians kåring av verdens 60 mest talentfulle spillere født i 2001, der to nordmenn var med: Odds Joshua Kitolano (17) og Edvard Sandvik Tagseth (18) i Liverpool.

– Odd har lenge hentet inn talenter fra en videregående skole. Nå skal de gjøre det samme med en ungdomsskole, da får de kontroll på talentene enda tidligere. Alle toppklubbene satser på talentutvikling nå, forsikrer Solér.

Kanskje fotballen i Norge kan ha noe å lære av de andre idrettsmiljøene som har skapt verdensstjerner. Som langrenn.

– På landslaget har vi en ekstrem treningskultur. Det må vi ha for å bli best i verden, sier sjefen for langrennslandslaget, Vidar Løfshus (49).

Han påpeker at kroppsbelastningen i fotball er større enn i langrenn, men tror likevel fotballspillere kan trene mer.

– Det er kanskje noen myter om trening i fotball som kan utfordres. Jeg tror fotballspillere har mer å gå på. Med de enorme ressursene som fins i flere fotballklubber, burde spillerne bli utfordret mer på treningsmengde.

Generelt tror Løfshus at individuelle idrettsutøvere er mer seriøse enn utøvere i lagidretter.

– Fotballspillere har lange ferier, og flere ligaer har i tillegg pause midt i sesongen. Sånt er helt ukjent for langrennsutøvere. De har kun ferie i april, og selv da er det mange som går skirenn i helgene.

MYTER: -Det er kanskje noen myter om trening i fotball som kan utfordres. Jeg tror fotballspillere har mer å gå på, sier Vidar Løfshus, avtroppende sjefs for langrennslandslaget. Foto: NTB ScanpixMYTER: -Det er kanskje noen myter om trening i fotball som kan utfordres. Jeg tror fotballspillere har mer å gå på, sier Vidar Løfshus, avtroppende sjefs for langrennslandslaget. Foto: NTB Scanpix

Skisjefen er likevel imponert over den nye generasjonen norske fotballspillere.

– Ett eksempel: Mats Møller Dæhli har gått i bresjen med en bedre treningskultur, med både større treningsmengder og mer systematisk balltrening. Det gir meg trua på morgendagens fotballspillere. Men en norsk Messi?

Løfshus smiler.

– Det er en grunn til at Norge får verdens beste langrennsutøvere og at Brasil får verdens beste fotballspillere. Et lands idrettskultur er en sterk motivasjonsdriver.

Professor Geir Jordet ved Norges idrettshøgskole mener fotball er mer mentalt krevende enn mange andre idretter.

– Det er utrolig mye informasjon som skal håndteres fort og effektivt, og sånn sett kan fotball sammenliknes med sjakk. Men i motsetning til sjakk, spilles fotball med svært kort betenkningstid, sier Jordet.

Professoren har forsket på hva som kjennetegner fotballspilleres mentale prosesser i kamp. Han har identifisert en rekke mentale kjennetegn som han mener skiller de beste fra resten.

– Det er kjennetegn du er nødt til å ha for å bli verdens beste. Bare for å ta ett punkt: Evnen til å håndtere motgang. Selv om du er Messi, er det dager da du ikke scorer, da du mislykkes eller blir skadet, men fremdeles må opprettholde energi i fartsretningen, sier Jordet.

Det mest imponerende med Messis mentale styrke, mener han, er likevel dette:

– Når Messi ikke har ballen, jobber han mentalt aktivt hele tida. Han ser rundt seg, tilpasser seg raskt nye situasjoner og viser en enorm kognitiv fleksibilitet.

– Hvordan trener man på det?

SJAKK: -Det er utrolig mye informasjon som skal håndteres fort og effektivt, og sånn sett kan fotball sammenliknes med sjakk, mener Geir Jordet, professor ved Norges Idrettshøgskole. Foto: NTB ScanpixSJAKK: -Det er utrolig mye informasjon som skal håndteres fort og effektivt, og sånn sett kan fotball sammenliknes med sjakk, mener Geir Jordet, professor ved Norges Idrettshøgskole. Foto: NTB Scanpix

– Gjennom mange opplevelser av mentalt krevende situasjoner på trening, der du hele tida tar inn mye kompleks informasjon, bearbeider den og tar raske valg. Gode trenere kan lage aktiviteter der spillerne utsettes for dette. Ved hjelp av teknologi kan vi også isolere noen av de mentale prosessene for å sikre effektiv læring.

De siste to åra har Jordet og NTF kurset rundt 100 norske trenere om fotballmentalitet. I tillegg følger han opp enkeltspillere, flere av dem spiller på A-landslaget.

– Kort sagt handler det om tre ting: Å ta raske og gode valg, håndtere det emosjonelle når du gjør feil, som å miste ballen eller bommer på store sjanser, og være så selvmotivert og selvgående som mulig.

Han holder ofte foredrag i utlandet, og innleder gjerne om to berømte nordmenn med ulik kognitiv kraft: Sjakkspiller Magnus Carlsen og kunstneren Edvard Munch.

– Mens Carlsen har den skarpe hjernen, hadde Munch galskapen. Galskap er en X-faktor, en kraft som gjør at du våger å stå for den du er. Når jeg spør hvilken egenskap som er viktigst, svarer nesten alle i utlandet «galskap», sier Jordet.

– Mens i Norge gjør ingen det.

Andre land har gjort store endringer i fotballmodellene sine. Sveits reformerte sin talentutvikling på midten av 1990-tallet og etablerte 40 fotballakademier. Resultatene kom raskt: I 2002 og 2009 vant Sveits U17-EM, og i 2011 var de i finalen i U21-EM. A-landslaget har klatret fra 84. til 8. plass på FIFA-rankingen.

I Tyskland var det krisestemning etter et elendig 1998-VM. Fotballederne innså at talentene ikke ble fanget opp, og 390 landsdekkende baser ble opprettet. Ideen var at 11-14-åringer ikke skulle ha mer enn 25 kilometer til nærmeste base for å trene med de beste i samme region. 1200 trenere ble utdannet og ansatt. Snart dukket nye stjerner opp, og Tyskland ble igjen en fotballstormakt.

Og Spania måtte gå på en smell mot Norge for å ta grep. Da Steffen Iversen senket den stolte fotballnasjonen i EM-sluttspillet i 2000, hadde mektige herrer i det spanske fotballforbundet fått nok.

På kunstgresset på Nadderud setter Oscar Aga ballen i mål, med Stabæk-trener Henning Berg (49) som tilskuer.

Berg har spilt 100 landskamper for Norge og vunnet Champions League og to engelske ligamesterskap med Manchester United. Som Blackburn-spiller ble han første nordmann noensinne til å vinne Premier League, i 1995. Likevel er han motstander av å innføre proffliknende tilstander i barne- og ungdomsfotballen.

UNGDOMSLØFTET: -Når så mange gode spillere fra samme årskull trener sammen hver dag, vil kvaliteten bli bedre enn hvis det bare var en eller to av dem, sier Stabæk-trener Henning Berg om Aga og de andre unggutta på laget.UNGDOMSLØFTET: -Når så mange gode spillere fra samme årskull trener sammen hver dag, vil kvaliteten bli bedre enn hvis det bare var en eller to av dem, sier Stabæk-trener Henning Berg om Aga og de andre unggutta på laget.

– Det kan være lurt å vente med alvoret til de er større. Har du spilt fotball som en proff fra du var 6, er du fort lei når du er 14. Å drive med andre idretter ved siden av fotball kan også lære barn motoriske ferdigheter som fotballen ikke kan gi, sier Berg.

Sju av spillerne han leder på dagens Stabæk-trening er tenåringer, født etter 2000. De fleste av dem, som Oscar Aga, er elever på Norges Toppidrettsgymnas.

– Noen talenter blir kanskje kastet inn på et høyt nivå for raskt. For mange unge er det tøft å ta det siste steget inn på A-laget. Er du 18 år, som Oscar, er det ingen hast. Han kan ha stort utbytte av treninger på høyt nivå. Men han må hele tiden vurdere om motstanden er for tøff eller lett.

Om Lionel Messi sier Berg at han er et genetisk supertalent, med ekstremt gode fysiske forutsetninger for å bli god i fotball.

– Det talentet kan like gjerne komme fra Norge, mener Stabæk-treneren.

– Ser du en ny Messi utpå her?

– Hvis det er der lista ligger, er det mange som vil rive. Det er mange ferdighetsnivåer de skal forsere for å nå det nivået. Men flere framtidige toppspillere ser jeg.

Skole og trening er over, og Oscar Aga sitter på gutterommet hjemme på Ullevål i Oslo. På veggen henger drakter fra juniorlandslagskamper han har spilt, på en hylle er det medaljer og pokaler, som «Årets spiller i Lyn 2012».

– Jeg hadde en skadeperiode for et par år siden, og gikk en halv sesong uten å spille noe fotball. Da skjønte jeg hvor høyt jeg elsker fotballen. Og hvor sterk lysten til å lykkes er. Jeg har ingen alternativ karrierevei.

Han trener hver dag, iblant to ganger om dagen. Famlieferier og fester med kamerater utgår. Målet er å spille i en av beste ligaene i Europa, helst Premier League.

– Alt jeg tenker på, er å bli bedre. Det er mulig å bli like god som Messi. Men selv om jeg ikke kommer opp på hans nivå, kan jeg nå langt, sier Oscar Aga.

Han ser mot plakaten av favorittlaget Manchester United.

– Og en målsnik er noe alle lag vil ha. •

Kilder: Norsk Fotballtrenerforening, Aftenposten, Josimar, "The Guardian, «Norwegian football – how can we come back», "en rapport av trenerutvikler Bjørn Frode Strand.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Her var det mye sprøyt gitt. Det virkelig fornuftige her kommer fra Henning Berg - herlig å lese. Det er jo urovekkende hvordan de tilpasser Messis historie til å bli et argument for tidlig selektering og spesialisering når han selv er et produkt av lek-basert fotball i barneårene. Skal man først sammenligne eksempler må man faktisk sammenligne alder og. Anekdotiske bevis vil forsåvidt alltid være de vranglærtes beste argumenter. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Så bare 2. Omg, men 3 mål (nesten 4) og en god tilbakeheading som hadde blitt assist om resten av laget hadde fullført angrepet. Veldig sterkt! 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Snakk om å levere varene. Greit nok at Elverum ikke er all verdens motstand, men hattrick er uansett godt gjort.

Fortsetter han som dette på A-laget blir han fort snappet opp av en utenlandsk klubb.

Spisser som scorer er alltid ettertraktet!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Tror ikke vil skal tilkjenne dette noe så tilfeldig som instinkt. Tror heller det er en ekstrem vilje til å skåre mål, en evne til læring og til tilpassing av eget spill. Dyktighet over instinkt.

 

(jeg skjønner at det bare er semantikk, og at du ikke legger noe annet ros i det - men selvfølgelig er ikke målteft som du beskriver umulig å læres)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Instinkt er ikke tilfeldig. Handler ikke om semantikk, men om en tilstedeværelse og det å være en goalgetter.  Nei, jeg er ikke Märtha eller sjaman. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Interessant. Et par punkter:

1. Romoppfatning (spatial awereness) er noe vi er genetisk disponert for i ulik grad. Og en genetisk egenskap som er lenket til prestasjoner innen kroppsøving. Å ha en sterk bevissthet om sine omgivelser og egen plassering i dem må jo være avgjørende for å være på rett plass til rett tid. 

2. Instinkt er et ord som brukes på mange måter. Ofte om noe som er hardkodet i biologien, men også ofte om de tingene vi gjør uten å være kognitivt så veldig bevisste på dem. Og det siste er jo ofte målet for repitisjonstrening. Å trene så hardt at man ikke trenger å tenke på hva man skal gjøre. At «treningen kicker inn» eller å «la instinktene ta over» er jo formuleringer man gjerne hører om soldater,  piloter og og andre som har tusenvis av treningstimer bak seg og som havner i ekstremt krevende situasjoner.

Instinkt brukes også gjerne om erfaringsbasert kunnskap som vi ikke nødvendigvis har satt ord og begreper på. Designere har ikke alltid en forklaring på hvorfor en ting skal se ut på én måte og ikke en annen. Det betyr ikke at ikke erfaringen deres ikke er med på å forme den oppfatningen. Folk sier også ofte at de instinktivt handler på den og den måten etter en hendelse som har satt spor.

3. Jeg tror ikke det er noe vits i å si at folk enten er født eller har blitt innen toppidrett. For toppidrett krever begge deler. At du er født med de fysiske forutsetningene, og at du foredler dem systematisk gjennom hardt arbeid. Balansen mellom talent og hardt arbeid er nok ulik hos ulike utøvere, se Northug og Sundby som eksempler, men du trenger uansett et minimum av begge deler.

Share this post


Link to post
Share on other sites

1. Ja, det tviler jeg ikke på. Noen har helt klart genetiske fordeler. Alanzinho kunne aldri vunnet like mange hodedueller som Peter Crouch.

2. Det var oppfølgingen med "dette kan ikke læres" som pekte i retningen av en definisjon av det som noe ukontrollert og medfødt. Jeg har selv vært håndballkeeper i alle år - der snakker vi om refleks. Jeg klarer heller ikke å forklare hvorfor man som keeper vet hvor en bestemt ball skal ende opp nærmest før den blir kastet - men det er et resultat av utallige repetisjoner så man ubevisst kjenner igjen vinkler i håndledd, blikket, satsen, samt reaksjoner osv (og sikkert medfødte egenskaper som romoppfatning).  Poenget er likevel det samme, at man ikke ønsker at utøverne tror ferdighetene sine ikke er resultat av læring, eller ditto - at det ikke kan læres

3. Dette er for det første veldig vanskelig å kommentere den tid talent er et like utydelig definert ord som instinkt. Det virker som du setter talent og hardt arbeid som motsetninger, mens det i litteraturen ofte er definert som omtrent det samme (statisk/dynamisk talentbegrep). Det er selvfølgelig noen medfødte egenskaper som passer bedre inn i noen idretter enn andre, men seriøse forsøk på predikere hvem som blir gode i idrett fra barnealderen har vist seg ganske vanskelig. Det er nok vits å forsøke å definere hva som har gjort en spiller god - den tid det i stor grad legger fundamentet for topp/bredde-diskusjonen og spørsmålet om talentidentifisering. Så har du sannsynligvis helt rett når du trekker inn balanse - at vi sannsynligvis må ligge et sted i mellom ytterpunktene talentidentisfisering og "bredde" (vi driver et eliteakademi, så det er naturligvis ikke bredde i den forstand - men en diskusjon om treningsmetode deliberate play/deliberate practice). Så tror jeg nok at de fleste ikke ligger et sted mellom "født og blitt", men at de på et fornuftig (for dem) tidspunkt har gått fra generell til målrettet trening. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Sign in to follow this  

×
×
  • Create New...