Vi har alle sett det en million ganger i alle fotballag i alle fotballand:
1. Laget presterer dårlig.
2. Det klages fra alle kanter.
3. Trener'n må gå.
4. Man håper at det går en lang stund før man er tilbake til punkt 1.
Vi har hatt fem trenere med gode resultater i klubben. Dette måler jeg på en enkel måte: poengsnitt på 1,5 alle eliteseriekamper samlet under treneren. Gaute klarte et snitt på 1,5 på starten av totusentallet, det samme gjorde Backe ca. 5 år tidligere. Over disse har vi Bob med 1,6 poeng/kamp for 6-7 år siden, Jönsson med 1,7 i sin første periode som sluttet for drøyt ti år siden, og aller øverst Linderoth med 1,8 i en periode som sluttet med et smell for omtrent 20 år siden. Disse "storhetsperiodene" er egentlig en stor sammenhengende periode (1996 - 2010) pluss et lite unntak på to år (2014-2015). Av klubbens 16 første år, var det vel egentlig bare nedrykksåret 2004 som vi nå i ettertid ikke bør være strålende fornøyd med. En lang rekke femteplasser (som jeg nå gjerne ville tatt forpliktende imot for flere år framover), og en haug med offensivt talent og x-faktor. Pallskog, Alan, Svindal Larsen, Andresen, Chippen, Belsvik og så videre. Så kom arenatrøbbel, nedrykkskaos, opprykk og påfølgende Bob-eufori, etterfulgt av seks år med...
Ja, hva har disse seks siste årene etter Bob egentlig gitt oss? Vi er alltid bare få år unna ny hjemmebane. Vi føler oss aldri langt unna neste nedrykk, og vi virker aldri å være langt unna neste storsalg til utlandet av ett eller annet kjempetalent med minimal spilletid. Når forsvinner Piggy? Vi har masse penger på bok, men etterhvert ganske få poeng. Og ganske lite x-faktor.
Mens vi i glansdagene hadde 4 trenere på 15 år, og kun en av disse fikk sparken (noe klubbledelsen etterpå beklaget og kanskje lærte noe av), så har vi de siste 11 sesongene hatt 7 forskjellige trenere, flere av disse har fått sparken underveis, blant annet Billy, Bels (ønsket å være med videre) og Ordinas. Berg var vel kun en forfyllet kypriotisk klubbeier unna å få sparken han også, det så jo virkelig ikke bra ut da han plutselig fikk "et tilbud han ikke kunne si nei til". De eneste som ikke har fått sparken er Lennartsson, som dro hjem i skam, Bob, som ble betraktet som en gud fordi han klarte å levere noe i nærheten av det som var standarden i perioden 1996-2010, og Janne, som gudene vet hvor lenge får bli slik vi nå presterer.
Men er det så åpenbart at det er Jannes skyld denne gangen? Kanskje det ikke var Tonis skyld heller? Kanskje det er andre faktorer som er vel så viktige som hva den enkelte trener gjør. Og kanskje det er disse andre faktorene vi bør begynne å se nærmere på, heller enn å kjapt bytte til vår 8. trener på 11 år? Jeg er gammel nok til å huske hele glansperioden særdeles godt, og jeg bodde et par steinkast fra stadion da vi tok gullet i -08, så det er klart jeg er litt forutinntatt. Det er klart jeg er glad i Janne. Men like mye som jeg er det, er jeg lite glad i en klubb som sparker folk bare for å vise handlekraft. Uten å ha en lengre plan enn akkurat sparkingen.
Jeg argumenter altså ikke for at Bjarmann å få sparken i stedet. Eller daglig leder Tunold. Eller styreleder Moe. Eller styreleder Bergh-Jacobsen. Jeg argumenter for at samtlige av disse, eller i hvert fall ganske mange av dem, legger hodene sammen og finner ut av:
- Hva er det vi som klubb gjør feil?
- Hva er vår langsiktige, sportslige, plan?
- Hvordan skal vi erobre hele Asker og Bærum?
Jeg vil ikke heie på en klubb som til stadighet kvitter seg med trenere, både fordi det tyder på dårlige resultater, men også fordi det tyder på en dårlig klubb. Jeg heier faktisk verken på klubbnavnet eller fotballdrakta, jeg heier på det klubben står for. Det er en stund siden jeg har følt meg trygg på hva det var, og at det ville føre mot suksess en gang i (nær framtid).
Så, hva er klubbens grunnleggende problem?
- Investerer vi for lite av pengene fra spillersalg i nye spillere?
- Er vi for dårlige på å tiltrekke oss/finne spillere som passer inn i systemet vårt?
- Mangler vi et system?
- Er elementer av (hele eller deler) styrer og ledelse på helt feil planet når det gjelder å lede en fotballklubb, vår fotballklubb?
Jeg kan nok leve med en klubb som driter i Qatar og alt det der, det er jeg vel uansett sett pent nødt til nå, men en klubb som driter i seg selv sliter jeg mer med.