Flexi Knut

Mulig det er drøy omtale, men det gjelder da også ganske så drøy oppførsel. Når man i tillegg velger å engasjere landets mest profilerte advokat i stedet for å unnskylde seg etter noe sånt, så syns jeg det faktisk sier en hel del om mennesket. Har ikke tenkt til å diskutere saken noe mer inngående, annet at det er en person jeg ikke vil ha i Stabæk. Hva andre har gjort, har ingenting med denne saken å gjøre.

Det er vel neppe forenlig for Løken å sitte i styret til Stabæk, samtidig som han er generalsekretær i NFF?

Vi har kanskje ikke flust av optimale spillere til den type roller, men da blir jo også spørsmålet om vi f.eks. har folk som er gode nok én-mot-én til å spille kant i 4-3-3? Eller om vi har gode nok spisser med komplementære ferdigheter, som kan spille på topp i tospann? Uansett hva slags formasjon man lander på, så må det raskt innarbeides en kollektiv forståelse av hvem som skal gjøre hva – og til hvilken tid – både når det gjelder press, offensive løp og markering. Enklere arbeidsoppgaver i alle ledd.

Merker jeg blir bekymra over at Tom Nordlie nevnes såpass ofte. Vi bør vel kunne stille et minimum av krav om karakter ved ansettelser? Har ikke fyren bevist ganske ettertrykkelig at han er utdatert både som trener og menneske? Han ansatte tross alt Elden i en personal-/oppsigelsessak. Når det gjelder skepsisen til 3-5-2, så ser jeg at folk er lei. Samtidig er det forskjell på formasjon og taktikk. Det å flytte opp fire spillere i angrepsleddet, som står stille mens bakre ledd triller ball på tvers, har ingenting med startformasjon å gjøre. Det at vi etterlater oss enorme rom sentralt hver gang vi «satser» og flytter opp laget, har heller ingenting med formasjonen å gjøre. Det finnes mange ulike måter å spille med en trebackslinje på, og det finnes heller ikke bare én type vingback. Sånn jeg ser det, er ikke formasjonen i seg selv problemet, men snarere en mangel på rolleforståelse, bevegelsesmønstre og timing. Det har igjen ført til usikkerhet som skaper nøling i avgjørende situasjoner. Derav støttepasninger og balltap. Ekstremt forenklet, men like fullt sentralt. Ingenting av dette løser seg automatisk ved å legge om til 4-4-2. Hos Chelsea spiller Reece James vingback, og på Inter og Spurs spiller Perisic vingback. Ingen av dem er vingbacker i utgangspunktet.

Det er da ingenting galt med å spille 3-5-2, så lenge man har en plan og en klar rollefordeling. Bohinen la vel et godt grunnlag med tre bak hos både Sandefjord og AaFK? Å skylde på formasjonen blir litt som å skylde på kua når du spiser tørr biff på Egon.

Føler dette sier ganske mye om kulturen og profesjonaliteten i gruppa om dagen. Skjerpings!

Du syns uavgjort mot Kjelsås 2 og 1-5-tap mot Nordstrand i starten av sesongen så lovende ut? Tror ikke vi trenger å gi Kjønø mer skyld enn det han kan påta seg for førstelaget. I dag taper vi for en gjeng telefonselgere på 95 kilo, fordi ingen vil ha ballen eller orker å starte et offensivt løp når vi vinner ballen. Da spiller det ingen rolle hvilken formasjon vi kjører, dessverre.

Vi bruker 15 trekk på å spille på oss et brudd uten sikring. Frøya bruker tre trekk på å spille seg til en sjanse. Om igjen og om igjen.

2-0-scoringa kommer etter et indirekte frispark, gitt fordi Ulla plukker opp et tilbakespill med låret. Det har han vel helt lov til? Samtidig ble vel Frøya snytt for en soleklar straffe like før.

Vi spiller som om vi leder 3-0 og er komfortable med å hale ut tiden – samtidig som vi blottlegger oss fullstendig bakover. Er det i det hele tatt noen voksne med på denne borteturen?

Flere av spillerne til Frøya har fysikk som bedriftsfotballspillere.

Haha! Prøvde å få en knoke fra linjedommeren – da har du grei selvtillit.

Godt poeng og det er naturligvis også en stor del av problemet. Det er for få distinkte og motsatte bevegelser, og oppspillene våre kommer stort sett alltid til feilvendt spiller. Hadde vi fått drillet inn noen tydelige trekk og samtidig fylt på med en spiller som er habil og uredd én-mot-én, hadde nok ikke motstanderne våre kunne følt seg like komfortable.

En stor utfordring vi også har, er at ingen tør eller har farten til å utfordre én mot én. Dermed havner vi så å si aldri i overtall og må belage oss på å tre oss igjennom ledd på ekstremt små flater. Drillo var i sin tid strålende fornøyd med å spille mot slike lag, fordi han visste hvor lav statistisk sjanse du har for å score når du må spille deg igjennom tre pressledd. I likhet med Drillo er derfor lag som Bodø/Glimt primært opptatt av å hente spillere som kan drible av eller løpe forbi oppasseren sin, slik at de skaper overtall og trekker forsvarere ut av posisjon. Slike spillere var vi også opptatt av å hente en gang i tiden. Nå er det manko. Kornelius og Oliver har glimtvis vist at de kan, men klarer/klarte likevel alt for sjelden å komme seg forbi pressleddet sitt. Fitim har ikke farten. Hammy spiller nesten konsekvent støtte. Nå har vi fått inn Gift som våger – og det skjer ting med en gang. Jeg vet at mange i sin tid var kritiske til en spiller som Moussa, men slike er også viktige om man skal unngå å kun trille ball på tvers. Nå består laget av opptil seks balanserende spillere som i utgangspunktet ikke har ferdighetene til å gå av et pressledd eller strø krempasninger – likevel har disse ballen mesteparten av tiden.

Vi er Norges suverent beste lag på å: konsekvent bruke unødvendig mange touch spille løse tversoverpasninger nekte å utfordre én mot én gi motstanderen opptil flere minutter til å trekke ned hele laget Anti-Drillo-fotball på sitt ypperste.