Flexi Knut

De rekrutterer jo trenere via FINN, så det er kanskje like greit å slenge ut noen stillingsannonser for spillere der også.

100 prosent.

Måle opp mot Bjørn Helge? Herre min skaper.

Dette er den mest kreative beskrivelsen av slapp og fraværende ledelse jeg noen sinne har hørt. Og hvis det faktisk er slik at spillerne våre ikke klarere eller ønsker å spille under trenere som stiller harde krav, så bør vi kanskje stille spørsmålstegn ved hvorvidt de har fått for mye makt til å diktere egen hverdag? Eller ved om de spillerne som styrer opinionen i garderoben faktisk har arbeidsmoralen og psyken som kreves for å lykkes som toppspiller. For meg høres dette ut som syltynne bortforklaringer, men om det faktisk er ståa, så har vi i så fall to valg for å bremse utviklingen: Er det noen av seniorspillerne våre som blir så traumatisert av strenge trenere? Ja, da bør vi kanskje bytte dem ut med noen som er mer treningsvillige? Er det juniorspillerne våre som ikke takler å bli snakket hardt til? Ja, da bør vi kanskje ikke spille med så mange juniorer på a-laget? Det ødelegger i så fall for hele laget – og dermed også deres egen utvikling.

Jovic ble akkurat hentet av Vejle i Superligaen.

Vi skaper jo så å si ingenting. Det er ikke marginer og tabber som gjør at vi har uflaks, og noe som kan fikses med litt mer kliniske avslutningsegenskaper. Vi er spillemessig syltynne. Vi er fysisk underdanige. Vi mister ballen på grunn av unøyaktigheter og manglende bevegelser og løp. Vi taper dueller. Vi står i press. Vi jobber én og én etter ballfører. Vi lunter hjem i forsvar etter å ha spilt bort ballen eller driblet oss bort i et eller annet håpløst soloraid. Vi prøver på det samme igjen og igjen, til tross for at resultatet alltid er det samme: Ingenting. Vi kan late som at det er helt umulig å forstå hvorfor vi er så dårlige som vi er, men alt dette er ting man kan jobbe med på treningsfeltet og i spillermøter. Det er også ting som kan kompenseres for med mer vilje og hjerte. Det er en lederutfordring. Å skylde på spillerne, er ansvarsfraskrivelse. Akkurat nå ser imidlertid Stabæk ut som en arbeidsplass der både ledere, trenere og spillere bare ser fram til å være ferdig på jobb for dagen og håper at stormen blåser over av seg selv. «4-3-3, samme gutta starter, play ball! Kom igjen alle sammen!». Men dette løser seg ikke av seg selv. Ikke med så mange unggutter som er helt avhengig av tydelig og trygg ledelse for å utvikle seg.

Forstår fremdeles ikke alle disse sprø meningene. Mener dere fremdeles at det er bedre å sanke inn breddepillere på langtidskontraker og prioritere spilletid for driblekåte og underutviklede tenåringer som tar oss ned i PostNord-ligaen, framfor å hente proffe spillere på korttidskontraker og selge talenter på topp for å sikre klubbens økonomi? Hvor tett i tønna går det an å bli ... Vi er blitt en psykotisk gjeng.

Andresen er en knallgod spiller, om han bare får spille under en ledelse som klarer å utnytte styrkene hans. Den dagen vi begynner å skylde på spillerne for motgangen vår, kan vi like gjerne begynne å spise vår egen fæces og klage på næringsinnholdet i maten vår.

Slutt med dette pisset. Vi har masse gode spillere. Vi har bare ingen voksne mennesker til å styre dem.

Farvel, Wålemark, Finstad og Riise. Det finnes ingen vei tilbake nå. Bare går.

Vi hadde sportssjefer som satt oppe til klokken tre på natten for å finne måter å forsterke troppen på. «Nei, vanskelig type. Ødelegger klubben.» Vi hadde trenere som stilte harde krav til spillergruppa, og som sa fra når ting ikke holdt adekvat standard. «Nei, veldig vanskelig å jobbe med. Kjempedårlige arbeidsforhold.» Vi hadde akademitrenere og assistenter som hevet stemmen og krevde et visst nivå av profesjonalitet av folk rundt seg. «Nei, han bør vi få vekk så raskt som mulig. Skaper bare dårlig stemning.» *Åpner en pose Seigmenn og rykker ned til PostNord* «Ah. Nå er det endelig koselig å jobbe i Stabæk. Ingen som kjefter lenger, og vi kan heve lønn i fred.»

Fair at han griper en sånn mulighet. Men burde klubben utnyttet en sånn ressurs bedre? Han fremstår adskillig mye mer kompetent enn folk vi har i apparatet rundt a-laget i dag. Bidratt til oppturene i både FFK og MFK. Gjort andrelaget vårt adskillig mye bedre og tryggere etter Riise. Blir snappet opp av en klubb i Superligaen, mens vi legger ut stillingsannonse for å finne en erstatter. Mulig det ikke er noe man skal legge for mye i, men jeg stusser litt her. Jeg gjør det.

Nå må folk også slutte å få sånne febrilske oppheng i at alt handler om at Olderheim blir spilt ute av posisjon. Vi har spilt en rekke kamper med Olderheim sentralt der vi også har gått på smeller. Ærlig talt. Tvert imot taper vi kanskje en del på å at vi har en filosofi på at vi skal gi så mange unggutter spilletid samtidig. Flere av disse er ikke utviklet fullt ut fysisk, og mangler i tillegg en del taktiske ferdigheter, der mange av våre motstandere pt. er langt bedre – til tross for at de besitter noen eksepsjonelle ferdigheter på andre felter. At vi ikke lykkes bedre er en sammensatt utfordring, og flere ting kunne vært løst annerledes. Men nå må vi slutte dette opphenget i at alt handler formasjon og posisjoner på enkeltspillere. Våre utfordringer stikker langt dypere, og ting blir ikke bedre av at vi skal bytte trener to ganger hvert år for vi ikke spiller 4-4-2.

Wålemark er en bedre trener enn så å si alle som nevnes her. Vi har også en meget habil trener på andrelaget som er bedre enn disse pt. Greit at man er utålmodig, men det kan bli verre. Tro meg.

Det er jo i utgangspunktet ikke noe i veien med å spille Olderheim på kanten, så lenge han får trekke innover. Men i stedet for at han venter på Andresen og setter opp en to mot én mot backen, så spiller vi konsekvent på førstebevegelser og ender opp med å satse på at soloprestasjoner nedover kanten skal føre til noe. Det er noen ganske grunnleggende greier som ikke er på plass i spillet vårt. Da spiller det i grunn liten rolle hvordan man rokerer på startoppstillingen.