Jump to content

Flexi Knut

Bruker
  • Posts

    2,385
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    16

Everything posted by Flexi Knut

  1. Aha. Veum han som kom inn sentralt, da?
  2. HERLIG mål! Klasse, rett og slett. Bergkampsk / Johan Anderssonsk av Ottesen.
  3. Vi får oss en leksjon i kollektivt, helhjertet og strategisk press i hvert fall. Alle Raufoss-spillerne vet hvilke soner de har ansvar for, og hva som er formålet med pressjobben. Vår mer planløse jaging av mann og ball, med påfølgende halvhjertet løfting av fot, føles slapt til sammenligning. For å si det mildt. Alt for mange som står ti meter unna motstander og tenker «her skal jeg stå og dekke litt rom». Vi får satse på at det bare er et resultat av for lite drilling foreløpig – for hvis vi fortsetter å være så planløse i den delen av spillet, havner vi garantert ikke over midten i år. Det skal sies at vi har skjerpet oss en del i andreomgang. Og på den positive siden, så er vi kvalitetsmessig mange hakk over Raufoss.
  4. Herman og Oliver bak en spiss som er flink til å ligge på offsidegrensa og snuse på bakrom, så vi får åpnet opp i mellomrommet. Herman og Oliver kan veksle mellom å trekke ut på kantene når vi trenger å skape bredde, og å trekke inn sentralt foran forsvarsrekka når vi stanger mot etablert, så Sturla og Jeppe kan komme seg opp og skape den nødvendige bredden. Samtidig har vi tre som dekker rom sentralt, der to har mulighet til å gå på løp inn i boks mens én holder igjen. Kall det 4-3-2-1, 4-3-3 eller hva du vil. Det får i hvert fall adressert noe som etter min mening var en stor utfordring forrige sesong: at vi for ofte ble liggende én mot én sentralt når vi mistet ballen og pådro oss kontring imot. 4-4-2 med rene vinger er en formasjon som gjør oss sårbare mot overganger – og det er ikke til å komme bort fra at overganger er noe flere og flere spisser spillet sitt mot. Tidligere var mange opptatt av å skaffe seg en ballvinner med stor arbeidsradius for å kompensere for dette i mer "gammeldagse" formasjoner, mens det i dag føles som om de fleste har skjønt at man sjeldnere pådrar seg overganger imot ved å ligge med minst tre sentrale i angrep – enten ved å ha en ekstra stopper som trekker opp eller å kjøre en ekstra mann inn på midtbanen. Jeg tror også dette er roller som vil kle Herman og Oliver godt, og da får vi også plass til både Kai, Kassi og Lumanza sentralt, med Solbakken og Lundal som pusher dem for plasser i startelleveren.
  5. Wow! En enorm signering, og ikke minst en avtale som kan vise seg mye mer verdt enn noen spillersignering de neste sesongene – særlig med tanke på ståa hos andrelaget.
  6. Savner virkelig den grønne armen og jeg syns helt oppriktig (er naturligvis helt objektiv her) at det er den kuleste designdetaljen på en norsk fotballdrakt noen sinne. Den ble lagt merke til, den gjorde oss unike og den hadde en helt klar funksjon og mening – armen frontet oss både som annerledesklubb og som miljøpioner i norsk fotball. Når det er sagt, så vil det føles litt hult å tre på seg en splitter ny drakt med grønn arm uten at klubben har en tydelig plan og en miljøsatsing vi stolt kan vise til. Noe som gir armen symbolsk tyngde utover å kun være et nostalgisk nikk til den tiden da Tommy og Tigern herja på Nadderud. Uten sin opprinnelige mening, vil en slik detalj miste mye verdi, så jeg tror timing blir viktig når klubben eventuelt velger å børste støv av den grønne armen igjen. Bare tanken på å høre «Stabæk gir høyrearmen for miljøet» runge over anlegget på ny arena, gir meg frysninger av det gode slaget.
  7. Her begynner vi å nærme oss The People's Front of Judea vs. Judean People's Front. Stabæks forretningsidé henger jo selvfølgelig tett sammen med hvordan økonomien vår ser ut – og hvordan den har sett ut etter at vi ble et økonomisk gjenferd på Fornebu: Forretningsidéen til Stabæk er å utvikle spillere og tjene penger på spillersalg. En sportslig leder er heller ikke den som utvikler en forretningsidé. Sannheten som blir forsøkt solgt inn via kjepphesten som blir nevnt, er slik jeg forstår det at vi aldri hadde noen økonomiske problemer – men at det kun var IAO som på død og liv ville holde faste utgifter til et minimum og forsøke å holde Stabæk utenfor rød sone – mens styret i realiteten gav ham klarsignal til å hente spillere på lengre kontrakt. Eller hadde IA kanskje en egeninteresse av å låne spillere som vi ikke vet om? Her tar jeg gjerne et utfyllende svar, iom. at disse påstandene dukker opp gang på gang. Tidligere har det vært viktig å sammenligne oss med lag som Sarpsborg, fordi det passet narrativet. Det blir derimot ikke snakket så mye om dem lenger, fordi de i det siste har kjempet mot nedrykk. Nå er det viktigere å sammenligne oss med Glimt – det var derimot ikke for to sesonger siden, da også de kjempet mot nedrykk. På samme måte kunne vi jo også sammenlignet oss med oss selv da vi også hadde et par sesonger der vi tok medalje. Det eneste all denne sammenligningen viser, er at det ikke finnes noen enkel oppskrift for varig suksess uten en sterk økonomi i ryggen. Slik det høres ut i denne gjentagende fremstillingen, har jobben IAO gjorde med å unngå å binde seg til faste utgifter på fyllspillere og gråstein – og å samtidig jobbe på spreng for å få inn penger gjennom spillersalg – lite å si for den økonomiske handlefriheten vi har i dag. Tvert imot burde vi heller ha signert masse spillere på tre- og femårskontrakter SAMTIDIG som vi brukte alle midlene våre på å bygge akademi – forstår jeg det riktig? Da høres det jo i så fall ut som historiene om vanskelige år med tøffe prioriteringer i realiteten bare var vrøvl? Bjarmann har signert en del spillere på lengre kontrakt nå – de fleste er riktig nok unge spillere, og ingen av dem har vel strengt talt hevet nivået på startelleveren vår noe særlig? Det gjelder kanskje med unntak av én spiller: Gustav Valsvik som kom på lån. Her ligger vel også nøkkelen i måten IAO tenkte i forbindelse med spillerlogistikk – hvorfor skulle vi bruke masse penger på fyll når det ikke ga oss noen økonomisk gevinst i den prekære situasjonen vi var i? Kåre Hvermansen og Ola Nordmann fra lavere divisjoner ville ikke automatisk gjort oss til noe topplag og ei heller hevet nivået på treningene – i tillegg ville lønnspostene gjort at vi måtte selge enda en spiller etter sesongslutt for å berge budsjettet. Da kunne en lånespiller med høyere potensial kanskje være et safere kort. Når vi har en stamme med egne spillere som vi er nødt til å selge videre for å balansere budsjettet, er det viktigere å få inn spillere som kan heve nivået enn å spe på med fyll. Og uten penger til å dele ut femårskontrakter over en lav sko, var den beste løsningen å få inn spillere som kunne gjøre jobben på kort sikt, uten at det bikket Stabæk-budsjettet over i rød sone – slik at vi fikk holdt a-lag og rekruttlag i divisjonene sine. Nå når vi har mer økonomisk spillerom, har vi selvfølgelig råd til å spe på i bredden også – og så får vi se hvor det tar oss. Det finnes selvfølgelig nyanser her og masse rom for å være uenig i enkeltvalg – og det er utrolig enkelt å si at man er lei lånespillere. Men å få dette til å høres ut som IA var en en slags cowboy som elsket å låne spillere til tross for at han hadde penger til å handle, det er selvfølgelig bare piss. Det er på tide at denne anti-IA-kjepphesten blir lagt død.
  8. Akkurat dette med mye vs. lite trening er en gjenganger siden tidlig nittitall. «Ja, RBK og europeiske toppklubber blir bedre av å trene hardt – men sjansen for å pådra seg strekk eller at noen føler seg tunge i bena, er høyere, så vi velger å ikke gjøre det.» Det virker som om det har blitt et innarbeidet mantra om at det er en avveining om hvor vidt man skal trene hardt eller ikke. Det er det selvfølgelig ikke. Det å etablere en treningskultur med gjennomgående høy intensitet, mer løping og hardere dueller, vil alltid gi bedre resultater på sikt. Selvfølgelig ikke i seg selv, men kombinert med en spillestil og et spillermateriell som matcher. Det krever hard disiplin fra trenere og en spillergruppe som tåler å bli pusha hardt. Hvis ikke spillergruppa stiller seg 100 prosent bak treneren, blir det raskt murring. Da synker ofte moralen, og prestasjonene følger raskt etter. Har spillergruppa derimot full tiltro til treningsopplegget, slik at de får hevet normalen med flere hakk, vil prestasjonene naturlig nok også raskt følge etter. Hever du det fysiske grunnivået over tid, er heller ikke sjansene for belastningsskader særlig mye større. Problemet oppstår når man sliter med å innarbeide en slik kultur og må gjøre avveininger for å få laget til å prestere best mulig på kort sikt. Å gi spillerne mer fri kan funke for å få opp stemninga i gruppa og å gi mer overskudd fram mot neste kamp – noe som kan gi resultater neste helg, men selvfølgelig bidrar til at du sakker akterut på lang sikt. Sånn som fotballen har utviklet seg de siste årene, med ekstremt tempo i overganger og press, er det rimelig naivt å tro at det faktisk kan "lønne seg" å ikke trene med så høy intensitet som mulig – problemet er bare at ikke alle trenere klarer å motivere godt nok, og å være tydelig nok i kravene som stilles. (Dette er ikke til forkleinelse for JJ, men heller en hyllest av det Knutsen har fått til.)
  9. Herlig kamp! Håper han fortsetter med samme guts og direkthet
  10. Demidov kom inn for MMS (Strømnes også hentet inn), Børkeeiet tok plassen til Lumanza (med Keita hentet inn som backup/utfordrer), og Sandberg kom etter hvert inn for Alvbåge. Med unntak av Boli, Njie og Vetlesen, så var også disse erstatterne de spillerne som gjorde det best på børsen den sesongen. Så kan man godt si at man kanskje forventet bedre erstatninger enn disse – jeg husker jeg til dels gjorde det selv – men jeg syns ikke det står i noen grell kontrast til det Bradley fikk å jobbe med i starten. I alle fall ikke når du sammenligner med typer som Grossman, Henderson, Stephens og Issah. Men med suksessen til Bradley kom også en ytterligere satsing, og da traff vi utrolig godt med typer som Dio, Asante og Yassine. Her var det vel kun Asante som kostet penger. Ellers satset vi med spillere som kunne heve nivået i en kort periode, som Edu og Annan, i påvente av at våre egne juniorer kunne utfordre om en plass. Hadde Ordinas oppnådd det samme i starten, og deretter stilt krav til videre satsing, så er det ikke utenkelig at han også ville blitt tildelt mer midler. Her føler jeg vi kommer litt tilbake til det som var poenget mitt i sted: Mantraet om at du skal forsterke i medgang, fordi du da har større sjanse for å øke verdien på det du bruker penger på – i motsetning til å gjøre masse grå og suboptimale kjøp når du er i en prekær situasjon sportslig. Det vil høyst sannsynlig bare bety høyere utgifter og flere nødløsninger du må deale med når du har slukket brannen på dass, og manglende midler til å bygge videre når ting etter hvert ser lysere ut. Uten lånespillerne under Bradleys andre periode, er det f.eks. ingen garanti for at Diomande ville prestert som han gjorde og vi til slutt kunne cashe inn på han. Så i mine øyne handler spillerutvikling vel så mye om å ha et godt nok lag til at unggutta faktisk må vente på tur – og lære – før de kan få en plass på laget – som det handler om å bare pøse på med unggutter og å gi dem spilletid.
  11. John Alvbåge var på lån og spilte åtte kamper totalt for oss. MMS la opp etter sesongen, noe vi visste han kom til å gjøre. Lumanza streiket seg vekk. Og Ohi ble solgt nesten et år etter at Ordinas var ferdig. Så at vi solgte hele sentrallinja under Ordinas, det stemmer vel ikke helt.
  12. Solgte vi egentlig så mange under Ordinas? Kommer ikke i farten på flere enn Meling og Lumanza som streiket seg vekk. Det var jo en del leiekontrakter som ble inngått under Bradley som gikk ut, men ... mulig jeg tar feil her. Ordinas kunne sikkert vært en fin mann å beholdt med tanke på utviklingen til mange av unggutta, og å erstatte ham med Henning Berg var jo åpenbart et feilskjær, men vi var jo også i en posisjon der sportslig dårlige resultater kunne fått store konsekvenser for oss som utviklingsarena. Jeg tror også man undervurderer hvor viktig det er å ha et lag som presterer godt for at spillere skal kunne utvikle seg effektivt. Ingen unge spillere utvikler seg særlig godt når de hele tiden er tvunget til å kjempe med kniven mot strupen, og når de attpå er omringet av medspillere som ikke er særlig mye bedre enn dem selv. Jeg er mao. ikke helt sikker på hva som ville vært best i det lange løp akkurat da. Men jeg er helt sikker på at man utvikler seg bedre på et lag som presterer godt og når man har topp medspillere rundt seg som man kan lære av – om de så bare er der for en kort periode. Så det at vi hele tiden må spille med talentene våre selv om det går dårlig sportslig, bare for at de skal få spilletid – det tror jeg ingen vinner på.
  13. Hedenstad kan bekle begge backene samt en midtbaneposisjon, og er i tillegg en fyr med karakter og rutine. Yes, please.
  14. Dette må være et av de svakeste overgangsvinduene vi har hatt på lenge. Grå masse.
  15. Det virker som det er mange som har den oppfatningen av og innstillingen til Junker. Jeg er for så vidt enig i at det ikke er noe poeng i dvele for mye ved det, men jeg får liksom ikke den komplette avfeiingen til å stemme med mitt eget inntrykk av ham da han var her. Han skapte masse, var spillbar, jagde baller, rørte i gryta og åpnet rom på en måte jeg ikke har sett snurten av i år. Jeg syns også at Judas og Oliver kom mer til sin rett når de spilte sammen med ham.
  16. Syns fremdeles det er litt underlig å kritisere Junker for at han ikke scoret nok mål for oss, til tross for at han scoret flere enn Boli på færre kamper og ble toppscorer for klubben på en halv sesong. At han ikke scoret i hver eneste kamp fra dag én hos en klubb som kjempet på nedre halvdel av tabellen i fjor? Elendig. Mange av målene hans kom jo i samme kamp – og å score mange i samme kamp, det kan jo ALLE gjøre, så han trenger vi ikke. Og nå som han snitter på én i hver match, så er han til syvende og sist egentlig en dårlig avslutter. Opererer det sportslige i klubben også med denne logikken, så er det i grunn ikke så rart at vi mangler spisser som scorer.
  17. Det var jeg ikke klar over, og det var faktisk litt overraskende. Jeg vil likevel si at suksess etter endt sesong er en like vesentlig faktor som poengsnittet over 10 år. Vi har tatt medalje ved to anledninger, mens LSK hele tiden har vaket i gjørma og ikke vært over midten mer enn én gang de siste ti årene. Så kan du godt si at vi også har kjempet mye i bunnen de siste årene, men vi har i det minste tatt sjanser på overgangsmarkedet som potensielt har kunnet gi oss konkurransekraft til å utfordre de beste. Mye bom, men også mye uforløst potensial. LSK har signert ekstremt mye grått som de tidvis har slitt med å kvitte seg med i etterkant. Det faktum at vi har hatt en del på korte kontrakter, har også gitt oss mulighet til å forsterke midtveis i sesongen og å tilpasse spillerstallen med utgangspunkt i hvor skoen trykker mest. Det har ikke LSK vært like flinke til, så vidt jeg kan erindre. Hadde vi kjørt LSKs modell med vårt økonomiske utgangspunkt, så tipper jeg vi hadde lignet mer på Kongsvinger eller Strømmen enn noe topplag i Eliteserien. Noen ganger må man simpelthen ta innover seg at de som vil signere fireårskontrakter med en fattig klubb som trekker 4000 på en god dag, ikke er de rutinerte bunnsolide spillerne man drømmer om. Og da er det kanskje heller bedre å ta sjansen på wildcards og litt kortere kontrakter, så man ikke ender opp med en gjeng middelmådigheter lenket til ankelen mens man sakte synker ned i OBOS-gjørma.
  18. At vi har flere på lange kontrakter betyr også at vi har mindre tilgjengelige midler til å forsterke når vi trenger det. At vi har få spillere på lån betyr også at vi ikke har noen som er desperate etter å overbevise på kort sikt. Det er mulig å vri og vende alt til å bli positivt eller negativt, men faktum er at IA hadde mer suksess med «vanskjøtselen» av Stabæk enn det Bjarmann hadde med middelmådigheter på lange kontrakter i LSK. Jeg fatter rett og slett ikke at det personlige naget mot IA stikker så dypt at han fremdeles får kjeft for måten Stabæk drives på. Jeg syns rett og slett det er smålig.
  19. Det handler vel også litt om at 800 personer som skal reise til og fra et arrangement utgjør et annet type trykk på logistikken rundt stadion – og her er det umulig å gjøre noen universell vurdering, iom. at alle stadionanlegg er ulike.
  20. I mine øyne er dette en ganske ideell kanttype for oss nå. Det gjør at vi kan la Oliver eller Kornelius få litt friere tøyler på den andre kanten, mens Skytte vender innover i banen på høyre. Og så kan Solheim suse oppover kanten bak ryggen hans. Mer dynamikk i formasjonen og flere som kan tette rom sentralt om vi mister ball. Tommel opp fra meg.
  21. Jaggu. Moro hvis han får det til å løsne. Statistikken hans der nede viser nå 6 mål på 21 kamper – men hvordan er nivået, egentlig? Er det bedre eller dårligere enn her? Vet bare at Romario spilte der da han var 40, og at Robbie Fowler, Steven Taylor og Emile Heskey har vært innom.
  22. I mine øyne blir det et veldig dårlig balansert lag. Skal vi spille med to rene spisser, er vi avhengig av minst én av kantene våre får arbeidsoppgaver mer sentralt i banen, så vi ikke blir løpt tvers igjennom. Oliver og Kornelius er begge offensive vinger, som i mine øyne blir misbrukt hvis de må ligge dypt med for mye defensivt ansvar. Det er i hvert fall ikke der de har sine styrker. Hadde vi hatt en rendyrket ballvinner på midten, ala Edu eller Annan, kunne vi kanskje latt Bohinen spille i en smal kantposisjon, der han kunne fått mer rom til å strø baller – men jeg savner egentlig en midtbanespiller med litt fysikk og radius som kan ta en av kantene. Synd ikke Isaksen har tatt større steg, og kanskje Lunddal er mannen neste sesong.
×
×
  • Create New...