Heisveisdyret

Jeg klarer ikke helt å sette ord på hvor stort dette er for meg å se disse tegningene! Siden de første tegning av Blue Dream Arena dukket opp tilbake på midten av 2000-tallet har jeg fantasert om de store eventyrene som lå foran oss. Stabæk skulle bli et storlag med nye økonomiske muligheter. Så slo realiteten inn med Telenor Arena, hvor stadion aldri føltes ut som et hjem for Stabæk. Det som lå på tegnebrettet og det som ble bygget var ikke forenelig - og den økonomiske optimismen da Stabæk flyttet inn uteble. Da Stabæk måtte ta den tunge turen tilbake til Nadderud og så rykke ned i 1.div sesongen etter, ble drømmen om et storlag i blått fra Bærum veldig fjern. Siden har det vært myyye frustrasjon, pesimisme og grensen til likgyldighet. Høydepunktene har vært få, men et av dem var da Stabæk igjen annonseret at de ønsket en ny stadion og hadde startet prosessen med Bærum kommune. Og her må jeg berømme de i styret og i Stabæk som har stått på for at planen for alternativ 2c ble vedtatt. Gitt Stabæk sin posisjon var det ingen garanti at kommunen ville gått med på 2c. Så, credit is given where credit is due. Spaden er ennå ikke er satt i bakken enda, og det gjøres nok noen justeringen på skissen før den tid, men de tegningene vi har fått nå er helt vannvittig flotte å se på! Bare sammenlign med tidligere tegninger: Jævlig bra jobba, dette er enormt stort! Gleder meg til å se flere tegninger og til 2026!

Jeg synes det er litt interessant å reflektere over hvordan klubben har ansatt trenere det siste tiåret. Siden Janne forlot Stabæk i 2010 til Rosenborg, har det bare vært én trener som har klart å plassere Stabæk høyere enn en 8.plass, og det var Bob Bradley i 2015 med en 3.plass. Listen over trenere ser slik ut: Trener Periode År i klubben Plassering Jörgen Lennartsson 2011 1 år 10 Petter Belsvik 2012–2013 2 år 16, 2 (obos) Bob Bradley 2014–2015 2 år 9, 3 Billy McKinlay 2016 6 mnd Sparket juni 2016 Toni Ordinas 2016–2018 2.5 år 14, 9, Sparket juni 2018 Henning Berg 2018–2019 1.5 år 14, juni 2019 drar til Kypros Jan Jönsson 2019-2021 2.5 år 9, 8, sparket juli 2021 Eirik Kjønø 2021–2022 1 år 15, sparket august 2022 Lars Bohinen 2022-2023 1 år 2 (obos), sparket september 2023 Det første jeg legger merke til er at levetiden til en Stabæk-trener svært kort – maks 2.5 år. Sammenlign det med Janne sin første periode i klubben som varte i 5 flotte år. Vi har nå svidd igjennom 9 trenere på 12 år! Det andre jeg ser er at det ikke er noe kontinuitet i hva slags profiler klubben er etter. Og av de få profilene som kunne ha passet med klubben sin åndelige filosofi, har det vært en svak backing fra klubben sin side med å bygge et lag rundt treneren eller generell spillerrekrutering. Tvert i mot har flere av lagene blitt svakere gjennom sesongen pga. spillersalg og fravær av investering i kvalitet. Det tredje er at mange av ansettelsene føles veldig reaktive. Det er ansettelser for å redde én sesong, fremfor å løfte blikket å tenke tre-fire år frem i tid. Det føles fantasiløst og desperat ut, man tenker bare på overlevelse. Jeg skal lansere en kontroversiell tanke nå som går litt imot mine egne ord her inne, men hvis klubben igjen lander på en redningsmann, en Kjetil Rekdal f.eks, fremfor en trener for fremtiden, så er det feil å sparke Bohinen nå. Da kunne Bohinen heller prøvd å redde klubben fra nedrykk, eller rykke ned. Men uansett utfall sparkes etter sesongen. Kanskje inngangen på en trenerjakt etter sesongslutt ville være litt mer fremtidsrettet enn hva den blir nå. For igjen så frykter jeg at bare overlevelse står øverst på utlysningsteksten til klubben. Og de vurderer kandidater ut i fra hva de kan utrede på de resterende kampene i nåværende sesong fremfor å tenke sesonger frem i tid. Jeg håper at neste trener er en trener klubben ønsker å bygge et lag rundt. En profil som passer de verdiene våre om offensiv og underholdene fotball, en som jobber med de unge talentene og kanskje klarer å beholde dem lenger i klubben fordi de blir brukt og klubben leverer sportslig. Og så hente spillere som passer treneren sin spillestil. Ikke bare finne stallfyll, men spesialister. Jeg håper på Petter Myhre, men holder ikke pusten. Klubben må bytte ut en reaktiv mentalitet med en prospektiv visjon for klubben. Fremtidsoptimisme er blitt en sjelden vare i all for lang tid.

Blir fort en liten avhandling når jeg først ønsker å skrive om denne klubben, blir mange tanker - så beklager langt innlegg. Jeg er vel en av dem som ikke ønsket å sparke Kjønø for så å gi jobben til en trener som Lars Bohinen. Jeg kan forstå ansettelsen i den hensikt å hente rutine og erfaring for å sikre opprykk – vs. en fersk ung trener som lærte på jobben. Men Lars Bohinen er i den kategorien av norske trenere som tilbyr rigid fotball, som har struktur i laget og kan være vanskelig for lag i 1.divisjon å slå, men som er blottet for kreativitet og offensiv fotball. Slipper Stabæk inn ett mål, virker det som kampen allerede tapt for de aner ikke hvordan de skal jage kampen. Under Kjønø var det kanskje nettopp en tydelig struktur vi manglet, noe som fikk Lars Bohinen sin fotball til å virke som noe man virkelig savnet. Jeg skal ikke slå i bordet og si at det var feil å sparke Kjønø, for all del jeg forstår det jo, men Lars Bohinen sin fotball er dødfødt. Hvis vi rykker vi ned i år, var det noe vits å sparke Kjønø hvis resultatet allikevel blir OBOS. Økonomi er selvfølgelig en faktor, men allikevel, rent fotballmessig - grunnent til jeg ser på sproten: Hva har vi oppnådd? Har vi blitt et bedre lag? Er det noe utvikling? Det er ikke bare fem personer i Norge som kan trene et fotball-lag, og hvis klubben kommer til sansene og sparker Bohinen nå mens vi har to uker på oss til neste kamp, så håper jeg virkelig ikke det er Kjetil Rekdal, Tom Norlie, Dag-Eilev Fagermo (neppe) & co. som blir vurdert. Jeg likte Kjønø fordi har var noe nytt i norsk fotball, og det appellerte til fotballromantikeren i meg og tok meg i nostalgien av hva Stabæk er(var) for meg– en fremover lent klubb som tørr å prøve. Jeg er dritt lei av å se de samme grå-fantasiløse-kjedelige trenerne gjenbrukt fordi de er «trygge». Kjønø-fotballen var ikke kanskje heller det mest spennende, men pga. alderen og erfaringen hans var jeg villig til å gi han mye lenger tid enn hva jeg er villig til å gi Lars Bohinen. Kjønø var jeg spent på hva han kunne bli for Stabæk, mens Lars Bohinen frykter jeg for hva han er for Stabæk. En stein. Petter Myhre hadde vært veldig spennende, og er en jeg vil lett ofre Lars Bohinen for. Å fått Toni tilbake også hadde vært fantastisk. Jeg håper virkelig Stabæk finner en identitet og tørr å drømme litt igjen, vi kan ikke alltid skylde på at vi ikke har en stadion og derfor ikke kan satse – å eksistere bare for å eksisterer er ikke derfor jeg ser på fotball. Ingebrigt Steen Jensen og gutta turte å drømme om cupgull da klubben var i 4.div. Da skal det være mulig for et eliteserielag å drømme like stort - om ikke større.

Debatten om norsk tribunekultur er litt i vinden i mediene om dagen, så da ønsker jeg å ta opp noe jeg synes ikke funker hos oss. Søkte litt inni forumet her og kan ikke se at det har vært noe nylig debatt om bruken av trommer. Tråden jeg fant hvor det sist ble diskutert var i 2009. Ønsker å dele mitt synspunkt på bruk av trommer: det er bare irriterende. Jeg klarer ikke å se formålet med det bortsett fra å irritere. Hvis jeg ser en stabæk-kamp på TV skrur jeg som regel lyden av eller kraftig ned, litt på grunn av kommentatorene og, men primært pga. trommene. Er jeg på kamp, så er det like irriterende og bygger ikke opp stemningen for min del. Det tar meg tvert i mot litt ut av kampen. Jeg synes det er synd at et så unødvendig element er blitt dratt inn på tribunen vår – vi er ikke akkurat den gule muren, så trommen kommer veldig tydelig frem og sangene ender i bakgrunnen. Jeg ble egentlig litt overrasket og kanskje litt skuffet første gang jeg hørte SS hadde trommer, for vi har tidligere på 2000-tallet (som jeg kan huske) vært veldig tydelig på at trommer er dritt. Hvis flertallet støtter trommer, så får jeg akseptere det, men ønsker allikevel å uttrykke irritasjonen min over trommer.

Må si jeg gleder meg til klubben flytter inn i ny stadion, hvor kanskje effekten vil være å avlaste drakten fra å drukne i sponsorer. Kan forstå at sponsorene ikke er så happy for at man endrer fargen på deres egne logoer, men det blir fort mye visuelt støy når den totale fargepaletten på drakta blir så variert. Jeg synes åres drakt ble litt flottere når man fikk samlet fargene på sponsorene.

Kjønø-tråden er fjernet, så skriver her. Riktig sted til riktig tid er som liv og død i fotballverden, og det som kunne bli en ny blaa-era har endt med å dra oss inn i gjenbruksmarkedet i trener-Norge. Lars Bohinen… Tom Norli blir vel også nevnt på et tidspunkt.. At Kjønø ble fjernet nå er riktig, men jeg mener klubben må se seg grundig i speilet her. Dette er forøvrig ikke ment som et forsvar av Kjønø eller de siste resultatene, men dette er en kritikk rettet mot klubbens langsiktige tankegang - for jeg mener klubben har misbrukt muligheten til å fostre opp det som var et av Norges største trenertalenter. Kjønø var ikke riktig mann til å redde oss fra nedrykk i fjor, jeg mener det fremdeles var Janne. Hadde Janne fått de samme spillerne som Kjønø fikk i fjor sommer så tror jeg vi ville tatt flere poeng og kanskje unngått nedrykk. De spillerene som ble hentet skulle gi kvalitet og rutine, noe som Janne har og kunne brukt, men som Kjønø manglet. I stedet fikk klubben kalde føtter og dro alt for tidlig i avtrekkeren med å fjerne Janne og ga Kjønø rattet - en arvtager som var nok ment til å komme mye senere enn det den gjorde. Selv med nedrykk så tror jeg Janne som trener og Kjønø som nr.2 ville klart å kjempe om direkte opprykk med årets stall. La Janne og Kjønø bygge et lag, la Kjønø lære av Janne og utvikle seg som trener uten å være hovedfokuset. Det er få unge trenere som blir hovedtrener av en grunn, det er en rolle man mestrer med årene - gjennom motgang og medgang. Nivået fra Grorud til Stabæk er stor, så spranget Kjønø måtte gjøre etter et halvt år som assistenttrener til hovedtrener ble kanskje for stort og han var ikke klar. Han måtte fort lære seg å bli en hovedtrener som skulle redde Stabæk fra nedrykk med en dårlig sammensatt tropp, for så å frelse oss fra Obos og tilfredstilte Stabæk sitt ambisjonsnivå og identitet på banen - alt på et år. Nå vet ikke jeg hvor aktiv Kjønø og Bjarmann samarbeidet med rekrutteringen i fjor sommer, men uansett så vitner resultatet til at Kjønø var for uerfaren i håndteringen av spillerne og situasjonen. Det er åpenbart at mange her inne ikke tenker høyt om Kjønø sine taktiske kunnskaper, men Kjønø er fremdeles en ung trener som med tiden vil finpusse håndverket og bli dyktigere. At han har et talent som kan vokste til noe stort, våger jeg fortsatt å mene. I hans korte regjeringstid så man (riktignok for få ganger) glimt at hva slags fotball han ønsker å spille, noe som kunne gi mersmak. Kanskje en litt eldre utgave av Kjønø som hadde vært i klubben over en lengre periode ville vist en annen utgave av hans Stabæk. Så dette er poenget jeg prøver å komme frem til: jeg mener at klubben har stor del av skylden til at Kjønø-prosjektet mislyktes, og deres feilhåndtering av fjorårssesongen ødela en gylden mulighet til å dyrke noe stort og langsiktig. Kjønø var feil mann til feil tid, og de kostet han jobben. Uansett, jeg ønsker han all lykke fremover. Blir veldig spennende å se hvem Bjarmann finner, det vil si mye om hvordan klubben tenker fremover.

For dem som mener det ikke er noe plan her, er jeg sterkt uenig i. Ser at Kjønø prøver å implementere en svært ambisiøs spillestil og filosofi som krever fysiske, tekniske og taktiske kvaliteter fra laget – og det tar tid, spesielt i en klubb med så stor gjennomtrekk av spillere som Stabæk. Dessverre. Det er åpenbart at han ønsker å spille kort bakfra og gjerne sidelengs for å lokke motstanderlaget opp mot vår halvdel for å utnytte bakrommet som blir skapt ved et høytliggende lag. Hovednøkkelen her er å kunne spille av pressleddet til motstanderlaget raskt for så å distribuere ballen i bakrommet eller utnytte rommene bak pressleddet. Stabæk klarte noen ganger å spille av pressleddet, men dårlig behandling av ballen førte flere ganger til at Lillestrøm vant ballen raskt igjen og kunne kontre. Her kommer svakheten i et sånt system frem ettersom motstanderen ligger allerede høyt i banen og vil kunne komme i overtall eller utnytte farlige bakrom som vi så ved 2-0 målet. Derfor er det vitalt for et slikt system at vi har teknisk sterke spillere som er ballsikre og kan raskt orientere seg og spille av press eller dra seg selv unna. Man ser også at Kjønø ønsker at Stabæk skal være aggressive i gjenvinningsfasen, gjerne utnytte førsteberøringen til spiller som mottar ball – en spiller som allerede er under press før han mottar ball har større sjanser for å gjøre feil og miste ballen. Problemet her at Stabæk må jobbe samlet, ikke bare første pressledd, men andre pressledd må legge press på alternativene til motstanderlaget slik at det ikke er noen åpenbare ledige alternativer å sentre til. I førsteomgangen prøvde Stabæk å presse flere ganger, men det var som regels for store avstander fra første og andre pressledd, og da er det enkelt for Lillestrøm å spille av presset. Her kommer de fysiske og taktiske kravene til syne. Man må orke som et kollektiv og de må vite når presset skal settes inn og når man avventer. Jeg synes Stabæk fikk litt mer selvtillit etter det 65. minutt, hvor man så Stabæk presset mer kollektivt og stresset Lillestrøm mer i perioder. Det har åpenbart noe mer at Lillestrøm hadde tatt av sine mer rutinerte spillere, men det er uansett en positiv notis som vi bør ta med oss. Jeg er enig med at Lillestrøm ikke er en selvtillitsboost å møte nå, spesielt når vi per dags dato har et svært usammensatt lag, men det er en reality-chek på hvilket nivå vi må strekke oss til og hvilket nivå vi ligger på. Så langt har ingen nye spillere kommet inn og vi har derimot blitt svekket fra fjorårets tropp. Er derfor spent på å se hvem Bjarmann finner og hvordan troppen ser ut mot Skeid 04. april.