Perfect 7

Med en trebackslinje så er eneste måten å håndtere en sånn situasjon på å trekke midtbaneankeret ned i forsvaret og sideforskyve, ja. Nettopp derfor må de to utvendige være komfortable som backer også. Sånn jeg ser det, er dette eneste måten å løse det på, og da kan man diskutere om det egentlig er tre eller fire i forsvar. Om man ikke gjør det på denne måten, er trebackslinjer veldig sårbare for å strekkes eller dras ut av posisjon, eller vingbackene/kantene faller helt ned i forsvarsleddet for å dekke de store, åpne rommene på sidene så man står med fem spillere i forsvarsleddet, eller seks om midtbaneankeret også faller ned. Og da er brått mye av vitsen med å bruke tre i stedet for fire forsvarere borte og vel så det. Som sagt, jeg er skeptisk til trebackslinjer defensivt. Meget skeptisk. Å bruke en trebackslinje når man har ballbesittelse, derimot, er en effektiv måte å sørge for bredde og rom til å holde på ballen. F.eks. sånn som Barcelona ofte gjør når de sender backene opp i angrep som breddeholdere, med Pique og Puyol som trekker ut til sidene, nærmest som backer, og Bosquets posisjonerer seg mellom dem som en sweeper eller center-half om du vil.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er fryktelig skeptisk til trebackslinjer som defensivt fundament, men like fullt er det unektelig interessant. Kanskje mest fordi det er så uvanlig og sjelden perfeksjonert. Det er i alle fall helt avgjørende at man ikke ender med å bruke tre midtstoppere; de to utvendig må være komfortable med backroller for at det skal fungere. --------------Gromstad ---Eiriksson---Hammer---Høiland ...kunne f.eks. vært interessant.

Jeg er tilhenger av noe jeg selv velger å kalle 2-1-2-2. Grunnen til de rare tallene er at jeg velger å kun tallfeste sentrallinjen, da breddeholdere - backer og vinger - i moderne fotball typisk forflytter seg mye mellom og innenfor lagdelene. Jeg har sansen for fleksible, dynamiske formasjoner som gir en naturlig omstilling mellom forsvar og midtbane og rom for varierte angrepsmønstre. Jeg kan gi en kort og ufullstendig beskrivelse: Fundamentet består av en firebackslinje som ved hjelp av et midtbaneanker (jeg ser Gromstad som veldig interessant for en sånn rolle) blir til en trebackslinje med en sweeper når laget har ballbesittelse. Om motstanderlaget har en angrepsduo, vil en trebackslinje ha overtall, om de stiller med en ensom spiss, kan sweeperen frigis til offensive oppgaver. Backene er for meg de naturlige, optimale breddeholderne og er en nødvendig del av det offesive spillet. Den store fordelen med 4-3-3 vs 4-4-2 ligger i de tre sentralt på midten. For meg er tre spillere på midten nesten like viktig som angripende backer. Sammen med nevnte Gromstad blir midtanetrioen komplett med Henning og Pontus. Denne midtbanen kan enkelt tilpasses hvilke rom motstander gir fra seg og angriper i. F.eks. kan Pontus legge seg dypere om nødvendig for å få rom til å spre pasninger eller Henning legge seg defensivt sammen med Gromstad for å trygge rommet foran midstopperne enda mer. Igjen, det handler om å være fleksibel og dynamisk. Jeg mener også Mix passer bedre inn i en treer enn en sentral duo. 4-4-2 på sin side har én eneste fordel sånn jeg ser det: spissduoen. Min løsning på å spille med både en treer på midten og en duo på topp er asymmetri. Jeg vil ha en som kan ligge i en fri rolle offensivt og tilpasses etter motstander. Hovedsaken er å bruke han for å skape overtallssituasjoner med og rom for backene og tanken er at to vinger er strengt tatt bortkastet - i hvert fall sammenlignet med nytten av tre sentralt og minimum to til å angripe i boksen - én spiller kan gjøre akkurat samme nytten. Både Johan og Mix kan fungere i en sånn rolle. Jeg kunne sikkert vært mer detaljert og utdypende, men ikke akkurat nå iallfall.

Hepp, Hva kaller du det Rössler har gjort i Molde i høst da... @ringo Fascinerende situasjon, igrunn. Sier det mest om respektive trenere eller spillergruppa? Eller kanskje mest av alt sier det noe om at noe må gjøres når alt går i stampe. Jeg er ingen fan av Rösler, men Molde gjorde i det minste noe og reddet sannsynligvis plassen på det. Tenkte Stabæk-ledelsen at nedrykk aldri var en fare og derfor var ikke handlig nødvendig, derfor kunne det humpe og gå ut sesongen, til minimumskostnad? For øvrig er jeg sterk tilhenger av å spille 2-1-2-2, sånn apropos plan A og B.

Jeg skal moderere meg, eller i hvert fall presisere litt. Daniel har aldri vært av betydning for den delen av spillet som har gjort at vi har tapt så mange kamper i år, nemlig det defensive spillet. Når man slipper inn 45 mål eller mer i løpet av 30 kamper, blir det en drittsesong uansett. Han har heller aldri hatt en betydelig rolle i det offensive spillet frem til siste 1/3. Med en litt enkel inndeling, kan man si det sånn at Daniel har innvirkning på 16,67% av JJs plan A, 1/3 av den offensive delen. Så jeg tok litt hardt i da jeg tok 25% ut av løse luften. Dette er selvfølgelig ikke helt seriøst ment, men det fungerer for å illustrere et poeng. For øvrig var vel ikke Daniel i sitt livs form akkurat før skadene kom heller. Årets problemer er mer enn enkeltpersoner. Det er kollektiv mental kollaps kombinert med mangel på virkelig gode spillere i enkelte posisjoner og en handlingslammet, apatisk trener.

Nå har jo Daniel aldri vært en vital brikke i plan A heller, utover å score en del mål, men strengt tatt ikke usedvanlig mange i forhold til skåringsmuligheter han blir satt opp i av medspillere. Savnet av Daniel i årets sesong ville neppe vært særlig stort dersom det defensive var i orden og hver enkeltspiller hadde det mentale på plass. Misforstå meg rett, Daniel har vært en god spiss for oss. Like fullt er han mer begrenset som spiller enn JJ er som trener og ubetydelig for 75% av JJs plan A.

Og heri ligger JJs store begrensning, vi har ikke siden 08 hatt spillerne til å spille slik JJ vil. Han er faktisk helt lik Nils Arne Eggen. Det skal alltid dure og gå i det samme, uavhengig av motstander, kampbilde og tilgjengelige spillere. José Mourinhos rake motsetning, kort sagt.

Det er min oppfatning óg, basert på de få gangene jeg har sett han. Synes han ser for temposvak ut for lag på øvre halvdel av Tippeligaen, både i bein, hode og teknikk.

1) Er du enig i at det er en treners oppgave å sette sammen et lag best mulig ut i fra spillermaterialet han har til rådighet? 2) Vil du si at JJ har gjort en god jobb med å sette sammen laget best mulig samtidig som du mener at halvparten av spillerne brukes feil? 3) I lys av 1) og 2), er det latterlig å peke på svakheter i JJs prestasjoner i årets sesong?

Man kan være en god trener enda man ikke evner å prestere i en gitt situasjon, slik som JJ er en god trener som ikke har evnet å lede Stabæk som Rosenborg-trener. Det er ikke bare JJ som er årsak til årets svake resultater, men han er en utløsende faktor. Eller kanskje snarere en ikke-utløsende faktor i den forstand at han ikke har fått potensialet ut av laget i år. På samme måte kan man helt sikkert si noe om Jonevret, Høgmo og Walker. Det hanler om hva man får til under omstendighetene man befinner seg i.

Om han har økonomisk utdannelse vet jeg ikke, men han har iallfall erfaring med hedgefond og pyramidespill...

Det er både rimelig og helt riktig. Derfor er trafikken regulert av et lovverk som sier noe om hvem, hvor og hvordan, på samme måte som NFF ønsker å si noe om hvem, hvor og hvordan bluss kan brukes. (Det skal aldri være opp til en subjektiv part å bestemme slikt.) Om man er enig i gjeldene regler eller ei, er det ikke riktig å ta loven i egne hender, særlig ikke hvis det kan få negative konsekvenser for en hel gruppe eller uskyldig tredjepart. At NFF av og til kan være sære og vanskelige endrer ikke spillereglene en selv bør følge.

Han har jo unektelig noen poenger, selv om du ikke liker måten han plukker argumenter på. Statistisk sett er det heller ikke mange som skades i trafikken i forhold til hvor mange som er trafikkanter. Men om man først skulle være uheldig, er det potensielt alvorlige konsekvenser. En "det har gått bra til nå så da er det ingen risiko"-argumentasjon holder ikke vann. Regelverket er i overkant strengt, jeg er enig i det. Like fullt burde det være mulig å følge et regelverk eller alternativt stå på for å endre det i stedet for å bryte det og la en hel gruppe ta konsekvensene.

Han var jo virkelig ikke av de 4-5 beste da heller. Han vant en del dueller og spilte på et meget godt lag. På samme måte som Henriksen skårer en del mål og spiller for seriemesteren. Men han hadde gode forhandlingskort, og presset vel på for at "de trofaste klubbspillerne må lønnes som de største profilene". Banneret som var myntet på Alan en gang i tiden kunne åpenbart vært fast inventar på tribunen og pekt finger på 25% av dagens stall... Men det er ikke bare MMS' og de andre spilleres feil at de tjener grovt mye mer enn de presterer; ansvaret ligger hos svake klubbledelser rundt om i Tippeliga-klubbene, som åpenbart kaster millionsummer etter gud og hvermann i stedet for å drive klubbene ansvarlig og skikkelig. Om gjennomsnittsspillere ikke vil akseptere å tjene langt mindre enn Daniel, Pontus og Veigar, får de heller se om andre klubber vil tilby dem fantasilønn mens plassene deres overtas av yngre talenter i stedet, som ofte har minst like mye å bidra med bare de får sjansen.

Når man får to mill i året enda man knapt holder Adecco-nivå eller for den saks skyld tjener trekvart til halvannen million på å spille i andredivisjon, er det i hvert fall ikke rart klubben sliter økonomisk. Sykt. Og det som verre er.

Selv om det betyr kun Schelvan i stedet for Schelvan pluss IAO?

Spiller det noen rolle hvor uskyldig Asker-spillerne var? Vold er uakseptabelt. Vold iført Stabæk-drakt burde medføre at man kastes ut av klubben. Når man sender en fyr på sykehus fordi man ikke kan kontrollere temperementet sitt, er det på høy tid at man tar et kraftig tak i seg selv, og at andre også setter dem det gjelder ordentlig på plass.

Innbyttere som lå ved sidelinjen. Skulle tro man var over det verste drittungestadiet når man var 15-16 år.

Jeg er generelt skeptisk til at spillere som har lagt opp på død og liv skal dyttes inn i andre roller i klubben, som de ofte ikke har kompetanse og forutsetninger for å mestre optimalt. Det er for mye "kameraderi" i norske klubber og jeg mener det er et hinder for god styring i mange tilfeller.

Ny drømmesignering i sikte: Tenk å ha Jan Banan og Barry Bannan på samme lag!

Nja, han var vel bare tenåring da han var i Viking og fikk aldri sjansen der. De fleste rundt klubben var skuffet og overrasket over at han ble solgt, da han ble sett på som et stort talent, noe også spill for samtlige U-landslag skulle være prov på. For øvrig har han ikke bare spilt i lavere divisjoner. Han har to Tippeliga-sesonger for Bodø/Glimt. Om han er god nok kommer vel mest an på hvor man legger lista og hvilken stoppertype man ønsker seg.

Det var ikke meningen å påstå at Palmi spilte akkurat like godt som Diogo. Jeg syntes bare det var et veldig sort/hvitt syn på prestasjoner at Palmi ikke gjorde noe, mens Diogo var knall. Begge viste vilje og engasjement da de kom inn, som jeg likte å se. Som Superblaa nevner hadde Palmi en litt utakknemlig oppgave. Rollene og arbeidsoppgavene er forskjellige og kampbildet avgjør i stor grad hvor mye de de realistisk sett kan bidra. I tillegg er det noe helt annet å krige mot Vålerengas midtforsvar enn å møte en av ligaens dårligste backer, Amin Nouri. Poenget er at begge to gikk inn for å bidra og selv om det var litt forskjell på prestasjonene deres er det fryktelig unyansert om Palmi nærmest får stryk mens Diogo hylles. Palmi er en centimeters avvik i treffpunkt på headingen eller et knøttlite tiendedels sekund fra en retur fra Hirschfeldt fra å få et mål eller to, og hadde de marginene bikket motsatt vei hadde han vel prestert supert han og. Det blir veldig sort/hvitt av og til...

Hvor stor forskjell var det egentlig på Palmi og Diogo sine innhopp? Jeg synes begge to viste vilje til å bidra. For Diogo resulterte det i et stjernetreff og skåring, for Palmi rakk det bare til et par muligheter der han var centimetre fra å putte. Når man kommer inn som spiss med ti minutter igjen å spille, er det litt begrenset hva man kan utrette når man er prisgitt medspillere som ikke makter å etablere noe klart spill og press. Litt sort/hvitt og tabloid å plassere Diogo og Palmi i hver sin ende av skalen når den reelle forskjellen på hvordan de bidrar kun er noe så marginalt som et rent treff på ballen. Jeg synes begge to viste positiv energi og vilje. Når det er sagt, er det vel kun en av dem som bør være i en startellever...

Ganske enig med deg, Marius. Jeg ble direkte provosert av å se Veigar i går. Total feilkobling i toppetasjen gjennom hele kampen, så det ut til. Holdningsproblemer både til medspillere og fokus, som må røskes kraftig opp i. Det går ikke an å ha spillere utpå der som konsekvent og aktivt unngår å bruke enkelte medspillere sånn som Veigar gjorde med Tømmernes, uansett hvor godt posisjonert og hvor mye rom Jan Banan hadde, og som lar være å jobbe for å rette opp sine egne feil fordi han er mer opptatt av å slenge med leppa til dommeren. Det ble direkte destruktivt både for lagets kollektive spill og Jan Banans individuelle prestasjoner. Tømmernes var ikke god, men han ble da heller ikke spilt bedre av Veigar. Tvert imot. Og det gjaldt ikke bare Jan Banan. Jeg synes Veigar ødela mye av strukturen på hele den offensive banehalvdelen. Vi er definitivt tjent med om Veigar involveres noe mindre og høyere opp i banen og overlater til Pontus å styre spillet. Det var flere som ikke var helt på høyden, og noen få som presterte bra, men Veigar var den eneste som klarte å provosere meg. Hadde jeg vært trener, ville han vært sendt i dusjen etter en halvtime og fått med seg noen velvalgte alvorsord på veien.

Verre enn klapping: Hopping. Hopper man, blir det til at man synger i samme takt som man hopper. Det verste/beste eksempelet er "Blø for drakta..." som skrus opp i trippelt tempo fordi det er vrient å hoppe langsomt. Jeg tror man kan komme langt uten tromme hvis man er mer bevisst på hvilke sanger klapping og hopping er egnet i og ikke. Hopping og klapping kan ha fin visuell effekt. Men alt til sin tid. Det bør ikke brukes der det motarbeider syngingen.